I går postet jeg en graf. De siste meningsmålingene viser at de rødgrønnes overtak på "de blågule" (H, Frp, KrF) nå er mellom tre og fire prosent. Samtidig er både Venstres og MDGs oppslutning også mellom tre og fire prosent. Dette er en konstellasjon som gjør denne valgkampen flere hakk jevnere enn den har vært siden januar. Man kan si at sperregrensen har kommet tilbake med full styrke som en av hovedkarakterene i siste akt av årets drama.
I flere måneder nå har regnestykket vært rimelig enkelt: De blågule hadde råd til å miste 3-5% til de rødgrønne i forhold til 2013, og lå an til å tape en hel del mer enn det. Sperregrensen var først og fremt interessant for de partiene som lå i nærheten av den. Fremdeles viser prognosen pr i dag at de rødgrønne (Ap, Sp, SV) ligger an til 86 mandater, men den viser også at både MDG og Venstre er under sperregrensen. Allerede med for få meningsmålinger fra august er det bare utregningsmetodene som skiller MDGs distriktsmandater fra å være på vippen, og hvis ett av de to partiene (eller begge) kommer over 4% trenger vi noen helt nye regnestykker.
Hvor mange partier som kommer over sperregrensen, eller riktigere, deres samlede oppslutning, avgjør hvor mye hver stemme er verd i mandater. Siden vi har 169 mandater skulle man kanskje tro at en prosent av stemmene tilsvarer 169/100 = 1,69 mandater. Men hvis de seks partiene over sperregrensen bare har 88,5% av stemmene, og selv om fire mandater tilfaller småpartiene, vil hver prosent av stemmene tilsvare (169-4) / 88,5 = 1,864 mandater for de seks. Ha i mente at jeg i det følgende opererer med gjennomsnittstall, og at partiene kan ha flaks eller uflaks i mandatfordelingen, slik at det eksakte mandattallet er noe usikkert. Det virkelige mandattallet vil jo dessuten alltid være et heltall.
De sju partiene som kom over sperregrensen i 2013 hadde 94,3% av stemmene. De hadde 168 mandater å dele mellom seg, siden MDG fikk ett distriktsmandat. Hver prosent av stemmene var da verd 1,782 mandater. Med andre ord er mandatene så langt billigere i år, noe som forklarer at KrF kan tape 0,5% uten å miste mandater og at Arbeiderpartiet kan komme til å vinne mandater selv med lavere oppslutning enn sist.
Men hva skjer om Venstre og/eller MDG kommer over sperregrensen?
Hvis Venstre kommer over sperregrensen uten at blokkfordelingen endres, vil de sju partiene over sperregrensen ha 91,8% av stemmene, i følge min prognose. Siden Venstre da er ett av disse sju partiene, vil de da ha 166 mandater å dele mellom seg, og hver prosent er da verd 1,808 mandater. Høyresidens andel vil da være 45,7%, som tilsvarer 82,6 mandater. De rødgrønnes andel, 46,1% i min prognose, vil være verd 83,3 mandater. Dette betyr med andre ord at ingen av disse koalisjonene har flertall, og MDG og/eller Rødt er på vippen. Flertall vil nemlig kreve 46,7%. Skal høyresiden få flertall må altså Venstres fremgang og mere til hentes fra venstresiden, ellers kan gevinsten vanskelig bli mer enn 2-3 mandater
Hvis MDG og ikke Venstre kommer over sperregrensen vil vi ha sju partier med en samlet oppslutning på 92,0% som skal dele 167 mandater mellom seg i min prognose. Hver prosent er da verd 1,815 mandater. Hvis de tre blågule beholder sine 42,4% er det da verd skarve 77 mandater, og Venstres distriktsmandat er en fattig trøst. Men heller ikke om de rødgrønne skulle beholde sine 46,1% er det verd mer enn 83,7 mandater. Siden Rødt har mandat kan det fort bli et definisjonsspørsmål hvem som er vippepartiet, det kommer an på hvilken blokk som avgir stemmer til MDG. MDG kan i verste fall få mindre innfytelse om de selv kommer over sperregrensen enn om Venstre gjør det, men her er det små marginer. For begge partier gjelder det at fire prosent betyr sju mandater, men neppe åtte (i regnestykket: 7,3).
Det siste alternativet, at både Venstre og MDG kommer over sperregrensen, vil virkelig gjøre mandatene dyrekjøpte. Vi antar at begge partiers fremgang kommer på bekostning av de partiene som allerede er over sperregrensen, og får åtte partier med tilsammen 95,3% av stemmene som skal sloss om 168 mandater når Røds mandat er trukket fra. Det betyr at hver prosent bare gir 1,763 mandater i uttelling. Nydalen-partienes 45,7% vil da være verd 80,6 mandater, de rødgrønnes eventuelle 46,1% tilsvarer 81,3. I klartekst: Høyresiden kan tape 15 mandater selv med Venstre over sperregrensen! I dette scenariet er MDG et soleklart og stort vippeparti. I virkeligheten er det nok enda verre for de store partiene: et sted må jo MDGs og Venstres økte oppslutning hentes fra. Hvis de hentes fra Rødt eller andre små partier blir mandatene dyrere, og ellers må de seks partiene som nå er over sperregrensen avgi stemmer, som jo koster dem enda mer.
Moralen må altså bli:
- Fornyet tillit til Høyre/Frp-regjering med støtte fra KrF og Venstre krever i det minste at de rødgrønne samlet går ytterligere tilbake, sperregrense eller ei.
- Flertall for de tre rødgrønne er enklest å oppnå hvis både Venstre og MDG holder seg under sperregrensen.
- Et MDG over sperregrensen setter for øyeblikket en effektiv stopper for begge typer flertall, men MDG risikerer å måtte dele vipperollen med Rødt.
