Bare for å være litt vrang og alternativ, skjeler jeg for tiden til median av målinger i tillegg til det vi må regne som Norges bibel når det gjelder meningsmålinger. Det er delvis fordi fjorårets valg viste med all tydelighet at avvikende målinger kan forstyrre gjennomsnittet mer enn godt er. Median er mer som en konsensus av de fleste målingene, og inntil videre antar jeg de fleste byråene er inne på noe. Mediantall vises i det følgende i kursiv om ikke annet fremgår.
Media lyver ikke hele tiden: vi har fremdeles et Arbeiderparti på historisk lave nivåer, og et Høyre som nærmer seg 80-tallsnivå. I mai kunne det se ut som tallene begynte å normalisere seg litt, men nå er vi tilbake til at Høyre er størst med 4% margin. Det er og blir en lang og mistrøstig vandring for Støre &co.
Den som ikke leser sine meningsmålinger kunne nesten falt for fristelsen å tro at opposisjonen er svekket. Men tro det eller ei, venstresiden har på junimålingene tatt igjen og passert høyresiden. Enten vi ser på median eller snitt av målinger er forholdet mellom høyresiden og venstresiden nå prikk likt det det var ved valget 2017: Venstresiden er 0,5% større enn høyresiden, men ligger an til færre mandater takket være sperregrensen.
Selv om balansen i stemmetall er den samme som ved valget, viser meningsmålingene at sammensetningen av Stortinget likevel ville vært jevnere enn dagens 88-81 i favør høyresiden, av to grunner:
Det første er at partiet Rødt i juni opplevde sin beste måned noensinne, etter å ha falt fra april til mai. Ikke bare passerte de sperregrensen på sju av åtte målinger, to målinger målte til og med Rødt over 5%. Både snitt og median gir 4,8% og åtte mandater. Rødt er med dette klart størst av de fire partiene som for tiden slåss mot sperregrensen. Men siden fremgangen til Rødt (og SV og Sp) kommer på bekostning av Ap, er vinningen for venstresiden bare at de 2,4% Rødt oppnådde ved valget ikke lenger er like bortkastet. Sperregrensen sørger nå bare for at MDGs 3% (3,1%) gir skuffende uttelling, og det er det som gir blått stortingsflertall fremdeles, skal vi tro snitt og median av målingene. Ved valget i fjor høst utgjorde de bortkastede stemmene 5,6%, noe som vanligvis er verd 9-10 mandater i stedet for de to mandatene de to partiene fikk samlet.
Det som er skumlere for høyresiden er imidlertid at både Venstre og KrF fremdeles ligger så hårfint over sperregrensen. Hvert av sentrumspartiene var under 4% på tre av åtte målinger, og både snitt og median for juni gir 4,1% til hver av dem. Hvor skummelt det er, illustreres av en meget sinnrik nyskapning hos Poll of polls. Der har man i det siste begynt å publisere en oversikt over "Sannsynlighet for ulike mandatfordelinger", som tar høyde for feilmarginer. Sannsynligheten for at minst ett av de to partiene i virkeligheten er under sperregrensen er såpass stor at det alt i alt gir en hårfin sannsynlighetsovervekt for at venstresiden ville fått flertall basert på junimålingene.
På venstresiden er det altså slik at Arbeiderpartiets tilbakegang siden valget nøyaktig oppveies av de andre venstrepartienes fremgang. På høyresiden er det motsatt. Vel ligger Høyre 2,2% over valgresultatet, men FrP har tapt 1,8% og Venstre og Krf har tapt resten. Høyre befester altså den rollen på høyresiden som Ap er i ferd med å tape på venstresiden - et dominerende parti med mer enn halvparten av sin blokk bak seg - samtidig som forholdene mellom blokkenes stemmetall som sådan nå er identisk med siste valg.
Vi får se om dette holder seg. Nå helt på tampen av juni, kom det to målinger som var vesentlig svakere for venstresiden, og det kan innvarsle dårligere målinger fremover.
