Dagens fylke: Vestfold

Folketall: 247 055 (+3,5% siden 2013)
Antall mandater: 7

• Vestfold ligger ca 5% til høyre for landsgjennomsnittet.
• I 2013 gikk distriktsmandatene til Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, alle to mandater hver. Kristelig Folkeparti tok utjevningsmandatet.
• Venstredreiningen ift 2013 er middels stor, og nokså likt fordelt mellom Ap og Senterpartiet.
• FrP ligger an til å miste ett av sine distriktsmandater til Ap. Dette mandatet, Aps eventuelle tredje, er sannsynligvis fylkets eneste utsatte distriktsmandat.
• FrP må stjele ca 3% av stemmene tilbake fra Ap får å unngå å tape mandatet.
• Nærmeste utfordrer til siste distriktsmandat er imidlertid Sp, som bare trenger å stjele noe over 1% fra Arbeiderpartiet for å oppnå mandat. Meningsmålingen fra Respons i mai hadde et slikt resultat. (Oppdatering 10/9: Arbeiderpartiet har nå tapt såpass mye at det kan bli Høyre som er størst og får tre mandater).
• Senterpartiet i Vestfold går i prognosen glipp av utjevningsmandatet med en enda mindre margin enn distriktsmandatet: Siden Senterpartiet akkurat nå ligger an til bare ett utjevningsmandat nasjonalt, er kampen om et slikt mandat mer en konkurranse mot andre fylker enn andre partier. Akkurat nå ligger Oslo inne med Sps utjevningsmandat, men Sp i Vestfold ligger bare 0,5% unna, så i virkeligheten er det helt åpent.
• Alternativt ligger KrF ikke så helt galt an til å beholde utjevningsmandatet fra sist, siden både Høyre og FrP i Vestfold har lignende problem som Sp. Arbeiderpartiet er kandidat til utjevning hvis tredjemandatet glipper.

Dagens fylke: Hedmark

Folketall: 196 190 (+1,3% siden 2013)
Antall mandater: 7
Prognose

Hedmark og Oppland er tvillingfylker på mange måter, og for å illustrere hvor like de er også politisk har jeg bare klipt og limt gårsdagens innlegg og endret de få tingene som skiller de to fylkene.

• Arbeiderpartiet tok tre av seks distriktsmandater i 2013, de øvrige tilfalt Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Utjevningsmandatet gikk til Sosialistisk Venstreparti.
• Hedmark er tradisjonelt et av våre rødeste fylker, og blir ikke mindre rødt (eller rødgrønt) i år. Sp stjeler mange stemmer fra både høyresiden og fra Ap. Hedmark er Trygve Slagsvold Vedums hjemfylke.
• Fire av fem målinger fra i år - og også prognosen - viser at Sp tar ett distriktsmandat fra FrP.
• Til gjengjeld skal det mye til for at ikke FrP får utjevningsmandatet.
• FrP ligger ørlite bedre an i Hedmark enn i Oppland: de beholder distriktsmandatet sitt hvis de tar tilbake 1,5% fra enten Sp eller Ap. Hvem som i tilfelle tar utjevningsmanatet er veldig uforutsigbart.

Dagens fylke: Oppland

Folketall: 189 479 (+1,2% siden 2013)
Antall mandater: 7
Prognose

• Arbeiderpartiet tok tre av seks distriktsmandater i 2013, de øvrige tilfalt Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Utjevningsmandatet gikk til Venstre.
• Oppland er tradisjonelt et av våre rødeste fylker, og blir ikke mindre rødt (eller rødgrønt) i år. Sp stjeler mange stemmer fra både høyresiden og fra Ap.
• Alle meningsmålinger siden mars - og også prognosen - viser at Sp tar ett distriktsmandat fra FrP.
• FrP beholder distriktsmandatet sitt hvis de tar tilbake litt over 2% fra enten Sp eller Ap. (Oppdatering 10/9: Frp ser nå ut til å ha tatt tilbake mandatet fra Ap).
• Til gjengjeld skal det mye til for at ikke FrP får utjevningsmandatet.
• Nei, Lahlum kommer ikke på Stortinget.

Dagens fylke: Vest-Agder

Folketall: 184 116 (+4,4% siden 2013)
Antall mandater: 6
Prognose

• De fire største partiene fikk mandater i 2013: Høyre, Ap, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Høyre, som var størst, fikk det femte og siste distriktsmandatet. Utjevningsmandatet tilfalt Ap.
• Vi har så langt bare en meningsmåling fra Vest-Agder i 2017, så prognosen er veldig usikker.
• Både bevegelsen fra blått til rødt og bevegelsen fra Arbeiderpartiet til Senterpartiet virker så langt mer beskjeden i Vest-Agder enn i landet som helhet.
• Ap virker veldig sterkt vs 2013, men det gjør det også i nabofylket Rogaland.
• Ap ligger an til å bli størst i år, og vil i tilfelle ta det femte mandatet fra Høyre.
• Sp tar det femte mandatet hvis de stjeler 3,2% fra Ap ift prognosen. Det ville gitt Sp 11,1% mot Ap 23,7%.
• Høyre kan beholde sitt andre distriktsmandat hvis de blir større enn Ap eller hvis de stjeler 2,9% fra KrF ift prognosen. Det ville gitt Høyre 24,3% mot 11,3% til KrF. Det siste virker lite sannsynlig for øyeblikket. KrF hadde 17,1% ved fylkestingsvalget i 2015.
• Prognosen er at Høyre får utjevningsmandatet, men dette er svært usikkert. Det vil i tilfelle føre til at mandatfordelingen forblir uendret vs 2013.
• OPPDATERING 10/8: Etter InFact sin meningsmåling for VG, ser det ut til at Høyre er største parti, og dermed blir partiet som får to mandater. Senterpartiet vokser og ligger bedre an til utjevningsmandat.

Dagens fylke: Telemark

Folketall: 173 307 (+1,4% siden 2013)
Antall mandater: 6
Valgresultat 2013
Prognose

• I 2013 forble mandatfordelingen uendret, til tross for kraftig fremgang for Høyre.
• Telemark er et av fylkene med kraftigst venstredreining sammenlignet med 2013. Skien og Porsgrunn blir gode indikatorer på om Solberg må gi fra seg makten. Telemark er et av de svakt venstreorienterte fylkene som gikk for Solberg sist.
• Senterpartiets fremgang er kraftig i Telemark, og det ser ut som det er Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som gjør det svakere her enn i resten av landet. De neste meningsmålingene vil vise om dette er et utslag av feilmarginer eller en virkelig trend.
• Arbeiderpartiet taper ett mandat til Senterpartiet, såfremt Senterpartiet har mer enn 22% av de to partienes samlede oppslutning. I forhold til prognosen må Ap ta 3,5% fra Senterpartiet for å beholde sitt tredje mandat (f.eks 38,6% vs 10,7%).
• Høyres og Fremskrittspartiets mandater ser trygge ut, så lenge de holder seg over 10% oppslutning, men blir de små nok blir det dessuten nødvendig å være større en Senterpartiet.
• Utjevningsmandatet har tilfalt KrF de siste to valgene, og kan godt gjøre det igjen. Alternativet kan være SV. Telemark er et av fylkene som ligger an til å få et av de siste utjevningsmandatene, og det betyr vanligvis et parti som ligger rett over sperregrensen.

Dagens fylke: Troms

Folketall: 165 632 (+3,3% siden 2013)
Antall mandater: 6
Valgresultat 2013
Prognose

• I 2013 mistet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet mandater, mens Høyre og SV vant.
• Som man ser mistet Troms ett mandat i forhold til 2009.
• Nå ligger det an til at Senterpartiet vinner tilbake mandatet sitt, på bekostning av Høyre. Fordelingen blir da Arbeiderpartiet 2, Høyre 1, FrP 1 og Senterpartiet 1, mens SV tar utjevningsmandatet.
• Prognosen for Troms har gode marginer begge veier for alle partier, og vi går mot en temmelig forutsigbar mandatfordeling i fylket. Knappest margin har Arbeiderpartiets andre mandat vs SV, og for å ta mandatet fra Ap må SV stjele 3,8% av stemmene derfra. Selv utjevningsmandatet virker ganske opplagt, såfremt SV kommer over sperregrensen.

Battleground 2017 - kommuner å holde øye med

Heldigvis lever vi i et demokrati der hver stemme teller. Den lyse ideen at Stortinget bør settes sammen slik at partienes innbyrdes styrkeforhold skal gjenspeiles i antall mandater på Stortinget gjør det mulig for Høyrefolk i Hedmark og sosialister fra Agderfylkene å bli representert selv om de er i mindretall i sine hjemfylker. Det er fornuftig å sørge for at mangfoldet av synspunkter kommer frem og er med på å påvirke samfunnsutviklingen.

I et system med proporsjonal representasjon finnes det ingen spesielle slagmarker ved valg. Kampen står om hver eneste velger, hver især. Når Jonas Gahr Støre sier om Vestlandet at "Det er her mest står på spill", er det litt uklart hva han prøver å si. I virkeligheten trenger Støre at 130 000 velgere skifter side i forhold til 2013, og takket være utjevningsmandatene spiller det liten og uforutsigbar rolle hvor de 130 000 velgerne bor. Dette resonnementet har jeg skrevet grundigere om i et tidligere innlegg.

Likevel kan det være interessant å peke ut noen kommuner som "slagmark" i anførselstegn. Jeg definerer da en kommune som "slagmark" hvis de tre største blå partiene var større en de tre største røde ved forrige valg, samtidig som forskjellen var såpass liten at venstresiden enten trenger å få overtaket for å vinne valget, eller har et berettiget håp om å gjøre det. Dette jfr. min antakelse om at styrkeforholdet H+FrP+KrF vs Ap+Sp+SV avgjør hvem som blir statsminister, og derfor er det også slik jeg definerer det å "vinne" en kommune. "Slagmark" betyr ikke at disse kommunene er viktigere enn de andre, annet enn i kraft av antallet stemmeberettigede, bare at disse kommunene er best egnet til å gi en pekepinn om hvilken vei det bærer. Her er i alle fall de kommunene jeg vil holde øye med valgnatten, i geografisk rekkefølge. Blå margin 2013 i parentes:

HALDEN (4,7%). SARPSBORG (4,6%). FREDRIKSTAD (7,9%). MOSS (10,2%). Meningsmålingene tyder på et brakvalg for venstresida i Østfold, og Sarpsborg og Fredrikstad vil gi en god pekepinn på om målingene treffer. Tvillingbyene og Halden må regnes blant nødvendige seire for venstresiden. Moss er jeg litt mer usikker på. Politisk ligner Moss litt mer på Oslo-området, hvor venstresiden ser ut til å ha en mindre fremgang enn i resten av landet. Men kanskje nettopp derfor er det interessant å se hvordan det går her. Høyre har ordføreren i Halden og Moss, mens Arbeiderpartiet har ordføreren i Fredrikstad og Sarpsborg.

OSLO (6,7%). Hadde jeg ikke lest meningsmålinger, ville jeg sagt at den som vinner Oslo, vinner valget. Nå ser det ut som Oslo er den stemmekretsen hvor de blå taper minst, så de røde kan godt tape Oslo og likevel vinne valget takket være resten av landet. Det ser veldig jevnt ut i Oslo, og det blir dessuten interessant å følge med på hvordan småpartiene gjør det her. Venstre, MDG og Rødt ligger alle an til mandat. SV har ordføreren.

EIDSVOLL (7,8%). NES (2,2%). SØRUM (4,4%). Gjennom de siste valgene har Romerike blitt blåere og blåere. Er dette et område det går an å vinne tilbake? Det blir spennende å se om Senterpartiet har noen appell her. Disse kommunene bør gå til venstesiden hvis Støre skal bli statsminister. I Eidsvoll og Nes har Ap ordføreren, mens Høyre har ordføreren i Sørum.

RINGERIKE (5,0%). KONGSBERG (2,5%). ØVRE EIKER (8,2%). Buskerud er mer enn Drammen. Litt inn i landet finner vi noen store kommuner som er rødere enn landsgjennomsnittet, men gikk til høyresiden i 2013. Det er helt nødvendig å ta tilbake slike kommuner for at Støre skal bli statsminister. Ap har ordfører i de to byene, mens Øvre Eiker har ordfører fra Høyre.

SKIEN (10,4%). PORSGRUNN (7,7%). Samme som Østfoldbyene. Jeg tror det er industribyene i Sørøst vi kan takke for at det blir et spennende valg i år. Blir det jevnt nasjonalt, kan venstresiden vinne Porsgrunn og tape Skien. Arbeiderpartiet har begge ordførerne.

ARENDAL (16,2%). Hvis det finnes en slagmark på Sørlandet, heter den Arendal. Jeg sier ikke at det nødvendigvis finnes noen slagmark på Sørlandet. Det er prognosen min som insisterer, så jeg tar det med for ordens skyld. Dessuten har Arendal ordfører fra Arbeiderpartiet, etter et brakvalg i 2015.

STORD (11,0%). Det er veldig få "slagmarker" på Vestlandet, slik jeg definerer det, men Stord bør regnes som kanskje den mest spennende. Arbeiderpartiet har ordføreren her, og en tidligere ordfører er Arbeiderpartiets førstekandidat i Hordaland, så det kan jo bidra til å løfte venstresiden de siste prosentene de trenger.

Det virker kanskje rart å ikke regne Bergen som "slagmark", all den tid Arbeiderpartiet har ordføreren, men dette er statsministerens hjemby i et stortingsvalg, så jeg regner med at Bergen (18,5%) blir blått i år også.

BODØ (11,8%). NARVIK (5,4%). TROMSØ (1,1%). ALTA (4,8%). Alle disse byene har ordfører fra Arbeiderpartiet. Det er ikke nødvendig for venstresiden å vinne Bodø, men blir det jevnt her, er det i alle fall et godt tegn for Støre. Narvik og Alta, derimot, har venstresiden ikke råd til å tape, selv om det er vanskelig å spå hvor Alta går i år. Hvis venstresiden ikke vinner Tromsø, vinner de ingen ting.

Dagens fylke: Nord-Trøndelag

Folketall: 137 233 (+2,1% siden 2013)
Antall mandater: 5
Valgresultat 2013
Prognose

(Endret 12/8)

• Arbeiderpartiet tapte sitt tredje mandat i 2013, og det ikke ser ut til at de vinner det tilbake denne gangen, men de to de har igjen er trygge.
• Senterpartiets mandat er også sikkert, så i Nord-Trøndelag er spenningen knyttet til hvem som tar siste distriktsmandat, og hvem som tar utjevningsmandatet.
• Kampen står først og fremst mellom Sp og Høyre. Det så ganske stygt ut for høyresiden ved fylkestingsvalget i 2015, men akkurat nå ligger Høyre noe slikt som 20 stemmer foran Senterpartiets andre mandat i min prognose. En slik margin er naturligvis ren spekulasjon, og det ville være riktigere å si det er 50/50. (Oppdatering 10/9: Høyres margin er nå en del større, og det ser ikke ut til at Sp tar dette mandatet).
• Det samme kan sies om utjevningsmandatet: Venstre, som fikk det sist, ser foreløpig ut til å havne under sperregrensen. For tiden er det SV som ligger an til å få det, men en restkoeffisient på 0,20 mandatekvivalenter gjør dette til Norges mest usikre utjevningsmandat. FrP ligger for eksempel godt an, og hvis Høyre taper kampen om siste distriktsmandat, kan utjevningsmandatet havne der også. Prognosen for utjevningsmandatet i Nord-Trøndelag bør altså tas med en klype salt.
• Forskyvningen fra høyresiden til venstresiden er svakere i Nord-Trøndelag enn i mange andre fylker, men det kan jo ha noe å gjøre med at høyresiden er så liten fra før. H+FrP+KrF hadde 31% i 2013, og etter å ha vært under 20% i 2015, ligger nå an til 26%. Dermed taper de tre partiene omtrent hver sjette velger.
• Fylket er tradisjonelt et godt fylke for Senterpartiet, og årets valg er ikke noe unntak: Partiet vinner omtrent 10%, delvis på bekostning av Ap, som taper 5% i Nord-Trøndelag. Det er interessant å legge merke til at både her og i Sogn og Fjordane hadde Senterpartiet allerede tatt ut denne veksten ved fylkestingsvalget for to år siden.

Signalet i støyen - eksempelet Hordaland

I dagens måling, InFact for Bergensavisen, er Arbeiderpartiet 9,4% større enn Høyre, og min prognose fra før var at Høyre var største parti i Hordaland. Venstre, som lå inne med ett mandat og 4,3%, måles til 2,3%, mens MDG har 5% og tar mandatet med god margin i målingen. Det er ikke lett å vite hva man skal tro.

Hordaland illustrerer veldig godt et problem med å lage prognoser på bakgrunn av meningsmålinger. Johan Giertsen har skrevet en del spesielt om forskjellene mellom InFact og øvrige byråer. Ta en titt på Poll of polls oversikt over meningsmålinger fra Hordaland. Spesielt er forskjellene store når det gjelder Høyre og FrP. Hva skal man gjøre med så sprikende resultater? Mitt forsøk på løsning er å regne ut "House Effect", som forklart i et tidligere innlegg, altså å justere tallene opp eller ned i samsvar med byråenes observerte avvik fra snitt av målinger over tid. Denne tilnærmingen er litt primitiv, i og med at jeg ikke gjør noe forsøk på å forstå bakgrunnen for avvikene.

En årsak til sprikende målinger er nok at byråene vekter resultatene mot forskjellige valg. Hvis dette fører til ulikt resultat, skulle man tro at målingene ville sprike mest der velgerbevegelsene var kraftigst mellom valgene i 2013 og 2015. Hordaland bekrefter denne teorien, siden målingene ser ut til å sprike mer her enn i de fleste andre fylker. Bevegelsene var ganske riktig store mellom de to valgene nettopp her. At InFact sto bak målingen for Bergensavisen i dag forklarer altså en del av avviket fra snitt av tidligere målinger (to fra Respons og en fra InFact), og kanskje er InFacts "House Effect" kraftigere i Hordaland enn i landet som helhet. Siden årets valg er mitt første forsøk på å spå utfallet, kommer jeg ikke til å endre på beregningsmåten før jeg har sett fasit valgnatten. Men som nevnt tidligere er prognosen mest usikker i fylker som Hordaland.

Oppdatert prognose for Hordaland finner du her, men se opp for nye målinger som kan bidra til å fange opp et slags signal i all støyen.

Dagens fylke: Finnmark

Folketall: 76 149 (+2,2% siden 2013)
Antall mandater: 5

Valgresultat 2013
Prognose

I landets mest overrepresenterte fylke er Arbeiderpartiets ca 15 000 stemmer mer enn nok til å sikre dem to mandater, men det er også det eneste som er sikkert i Finnmark. De tre neste partiene, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet er jevnstore, og kjemper om de siste to distriktsmandatene. På enkelte målinger har Ap hatt tredjemandatet i tillegg, og SV viser en stigende kurve, så dette kan bli spennende.

I 2013 mistet Arbeiderpartiet sitt tredje mandat i Finmark, men siden SV fikk utjevningsmandatet Høyre hadde hatt, forble stillingen mellom blokkene uendret: Tre fra venstresiden mot to fra høyresiden. Høyre gikk frem med 10% på bekostning av Ap og FrP. I 2017 ligger Høyre an til å tape nesten like mye som de vant i 2013, men det er først og fremst Sp som vinner. Ap ligger an til å tape noe, og FrP enda mer, sammenlignet med 2013. Ved fylkestingsvalget i 2015 fikk Ap hele 45,9%, men siden den gang har Ap gått tilbake like mye som Sp har gått frem, samtidig som FrP og Høyre fremdeles er akkurat store nok til å hindre Ap å komme inn med tre.

Høyresiden har altså sin fulle hyre med å beholde to mandater, mens det krever litt fantasi å forestille seg at venstresiden får flere enn tre. Min prognose viser for øyeblikket at det er Sp og Høyre som følger Aps to mandater til Stortinget, og at FrP får utjevningsmandatet.

Oppdatering 10/9: Siste meningsmålinger viser at Aps andre mandat er langt fra sikkert. De tre siste distriktsmandatene og utjevningsmandatet tilfaller sannsynligvis de fire største partiene, med SV som en god outsider.

Vippepunktet: 4,15%

Som jeg skrev i innlegget om Solbergs vei til valgseier ligger det nå an til at partier under sperregrensen oppnår fire distriktsmandater ved årets stortingsvalg: Venstre får to, MDG og Rødt ett hver. Dermed er det 165 stortingsmandater til fordeling mellom de større partiene, og utjevningsmandatene vil sørge for at disse fordeles omtrent proporsjonalt med stemmeandelene, og siden småpartienes fire mandater nullstiller balansen mellom blokkene, er årets valg i virkeligheten et spørsmål om hvorvidt Ap, Sp og SV samlet får flere stemmer enn Høyre, FrP og KrF. Alt dette forutsatt at SV og KrF holder seg over sperregrensen og Venstre, MDG og Rødt under.

Ved valget i 2013 fikk de rødgrønne partiene til sammen 40,4%, mens Høyre, FrP og KrF samlet fikk 48,7%. Forspranget var altså 8,3%, og det er dette forspranget venstresiden må spise opp for å vinne valget. Eller for å si det på en annen måte: hvis 4,15% av stemmene går over fra de sistnevnte til de førstnevnte blir Støre statsminister.

Dette kan man jo for moro skyld overføre til de enkelte kommunene. I min hjemkommune, Alta i Finnmark, var Høyre, FrP og KrF 4,8% større enn Ap, Sp og SV i 2013. Hvis Alta skal bidra til at venstresiden vinner, må de tre røde forbedre stillingen med 8,3%, så de blir 3,5% større enn de tre blå. I Oslo, hvor de blå hadde et 6,7% forsprang, er Støres skjema til valgseier et rødt forsprang på 1,6%. Interessant nok ser det for øyeblikket ikke ut til at Oslo bidrar til noen valgseier for Støre: De to sidene er praktisk talt jevnstore i hovedstaden. På den annen side ligger Rødt an til å ta et distriktsmandat fra Venstre i Oslo, og det utgjør jo 5% bare det.

Sånn kan man holde på. I de fylkesvise prognosene (klikk på fylke) har jeg nå tatt med forskyvningen 3 blå -> 3 røde for hvert fylke hvis man vil følge med på det. Hvis jeg gidder skal jeg lage dette skjemaet for alle kommunene en eller annen gang før valgnatten, ellers kan du jo gjøre det selv for din egen hjemkommune. Slik kan man jo tilbringe valgnatten med å følge med på hvilke kommuner som bidrar til eventuelt maktskifte, eller hvilke som ender med å redde Solberg for fire nye år når alt kommer til alt.

Dagens fylke: Aust-Agder

Folketall: 116 671 (+3,5% siden 2013)
Antall mandater: 4
Valgresultat 2013
Prognose her.

Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet tok distriktsmandatene, og Kristelig Folkeparti utjevningsmandatet i 2013. Slik blir det vel helst i år også. Senterpartiets fremgang ser ikke ut til å holde til mandat, det ville forutsette at Sp blir større enn FrP, noe som ikke ligger i kortene nå. Det måtte da være at Sp fikk utjevningsmandatet, men Senterpartiet ligger ikke an til mange utjevningsmandater nasjonalt, og både Oslo og Vestfold ser ut til å stille foran Aust-Agders Senterparti i den køen. Fylkestingsvalget i 2015 kunne gi Ap håp om å ta FrPs mandat, noe som i tilfelle kunne ført til at FrP tok over utjevningsmandatet fra KrF. Dette ville i så fall fått konsekvenser for utjevningsmandatene i opptil flere andre fylker.

Kort sagt: Det mest sannsynlige utfallet i Aust-Agder er at det ikke blir noen endring i mandatfordelingen denne gangen heller.

Dagens fylke: Sogn og Fjordane

Folketall: 110 266 (+1,4% siden 2013)
Antall mandater: 4
Valgresultat 2013
Prognose

Liv Signe Navarsete (Sp) og Ingrid Heggø (Ap) blir gjenvalgt. Senterpartiet og Arbeiderpartiet kniver om å bli største parti i Sogn og Fjordane i det som kan bli historiens siste stortingsvalg før fylket slås sammen med Hordaland. Senterpartiet leder for øyeblikket, noe som ikke er overraskende: også i fylkestingsvalget 2015 var Sp større enn Arbeiderpartiet. Faktisk kan Sogn og Fjordane, det eneste fylket hvor Sp kan bli størst, også bli eneste fylke der Sp går tilbake sammenlignet med 2015. Fylket har fire mandater, og prognosen er at største parti får to av tre distriktsmandater og nest største ett, så det er lurt å være størst i Sogn og Fjordane.

Det tredje partiet som kan være med å kjempe om distriktsmandat er Høyre, som har mandatet fra før. Marginene er såpass små at man gjerne kan kalle det spennende. Hvis for eksempel største parti får under 31% og Høyre over 15% blir det ett mandat til hver av de tre partiene.

Ellers tilfaller utjevningsmandatet sannsynligvis Høyre hvis de skal ha slikt. Men Sogn og Fjordane kan fort ende med opp med det partiet som blir til overs når de andre utjevningsmandatene er fordelt. Det var omtrent slik det endte sist, da Venstre fikk utjevningsmandat her med 6,3% av stemmene, som tilsvarer et kvart mandat i Sogn og Fjordane. Denne gangen kan det for eksempel bli KrF.

Oppdatering 14/8: Måling fra InFact i dag tyder på at Arbeiderpartiet faller, men om Senterpartiet eller Høyre har fylkets tredje distriktsmandat kommer an på om man tror InFact undervurderer Høyre eller ei.

Troms og Finnmark - sprik og normalisering

"Senterpartiet populært som aldri før" heter det hos NRK, etter InFacts meningsmåling i Troms og Finnmark som ble publisert 19. juli. Senterpartiet har ligget fast på dette nivået i tre-fire måneder, så noen nyhet er det vel strengt tatt ikke, men la gå.

Det er ikke lett å se noen tendenser som er felles for de to målingene, hvis vi sammenligner med min prognose fra før. I Finnmark gjør Høyre og Rødt det noe bedre enn ventet, mens Ap gjør det veldig mye dårligere. I Troms gjør Ap det tvert imot noe bedre enn ventet, sammen med Sp og KrF, mens FrP skuffer. Egentlig er det bare disse to, Ap i Finnmark og FrP i Troms, som er verd å legge vekt på.

InFacts måling for Amedia for et par uker siden var veldig hyggelig for Ap i Finnmark, der de faktisk lå an til tre av fire distriktsmandater. Slike målinger må man forvente fra tid til annen, og målingen for NRK tjener til å korrigere dette bildet til noe mer normalt, eller kanskje til og med bekymringsverdig for Ap. Det ser rett og slett ikke lyst ut for Aps tredje mandat i Finnmark. Tatt i betraktning InFacts relativt store avvik fra de fleste andre institutt er det hyggelig for Høyre at de kun er tre prosent bak Sp. Faktisk kan man lure på om Høyre vil være større enn Sp hos andre institutter. FrP ser ut til å sakke litt akterut i kampen om sistemandatet i Finnmark, men det trenger ikke bety så mye: nettopp FrP i Finnmark er et av landets heiteste tips til utjevningsmandat, og slik har det vært hele våren og sommeren så langt. SV har nok en god måling i begge fylker. Fremgangen er foreløpig for langsom og for liten til å true FrPs nivå, og dermed utjevningsmandat, i Finnmark, men hver stemme teller for et parti som holder øye med sperregrensen.

I forhold til Finnmark, er valget i Troms nesten litt kjedelig. De fem distriktsmandatene ser ut til å være så godt som fordelt allerede: Ap har to, mens Høyre, Frp og Sp har ett hver. At nettopp Ap, Sp og KrF gjør en god måling, mens FrP gjør en dårlig, får bare Troms til å ligne mer på sine nabofylker, noe som vel også kan regnes som en form for normalisering. Spenningen knytter seg først og fremst til utjevningsmandatet, men hvis ikke SV tar det, må det være fordi Troms ender opp ett av de siste utjevningsmandatene, og da er det veldig uforutsigbart hvilket parti det blir.

Se ellers oppdaterte justerte prognoser for Finnmark og Troms.

Erna Solbergs skrekk: 100 røde

I forrige innlegg spekulerte jeg i hva som kunne være enkleste vei til fortsatt Solberg-regjering. Det krever ikke all verdens fantasi, men er kanskje den mest plausible veien frem til en knapp seier slik det ser ut akkurat nå.

Her vil jeg gjøre et annet eksperiment, nemlig spekulere i hvor galt det kan gå for høyresiden hvis alt går galt. Det er ingen ting som er hentet fra eventyrenes verden her heller, men jeg har bevisst valgt de noenlunde plausible alternativene som er minst heldige for regjeringen. Man bør ikke se disse to som like sannsynlige: Den første var den mest plausible hypotesen som fremdeles gir blå seier, denne er den rødeste hypotesen som fremdeles er plausibel. Det er spesielt tre ting jeg har i tankene da:

1. InFact kan ha rett, og de andre feil.
2. MDG kan komme over sperregrensen
3. Arbeiderpartiet kan ha hellet med seg i valgkampen.

InFact har de siste 14-15 månedene målt Høyre 2,6% lavere og FrP 1,4% lavere enn snittet av alle meningsmålingsinstitutter. De måler også Sp og Ap høyere, ca 1% for hver av dem. Det kan ha noe å gjøre med at de vekter resultatene mot 2015-valget, mens de andre vekter mot 2013-valget. I teorien skulle det ikke ha noe å si, men noe må det jo være. Jeg heller vel til den forklaringen at folk ikke husker hvordan de har stemt, så nøyaktig som instituttene skulle ønske. Men dette betyr jo at vi har to ulike metoder, og det er sannelig ikke godt å si hvilken som gir det mest nøyaktige resultatet. Hvis InFact har rett og de andre tar feil, er styrkeforholdet mellom de tre store på hver side av streken ikke 48,0% mot 40,8%, men omtrent 50,5% mot 37,6%. Dette alene vil gi en mandatfordeling på 95 på venstresiden og 70 på høyresiden, i tillegg til to mandater til småpartiene på hver side. I et slikt scenario har Ap+Sp 86 mandater.

For øyeblikket synes det like sannsynlig at MDG kommer over sperregrensen som at Venstre gjør det. Hvis dette skjer, blir styrkeforholdet enda skjevere. De 166 mandatene som blir igjen utenom Venstres og Rødts distriktsmandater, skal da fordeles i forholdet 54,5 mot 37,6 som gir 98 mandater til venstresiden + Rødts ene, og 68 + Venstres to mandater til høyresiden. Ap+Sp må da nøye seg med 82 mandater, siden det blir flere partier som skal ha sin del av de 19 utjevningsmandatene.

Det tredje er at Arbeiderpartiet ofte har fremgang i slutten av en valgkamp. Man kan lett forestille seg at noe slikt skjer i år også, og flytte nok ett prosentpoeng over fra høyresiden til venstresiden. I en slik situasjon vil venstresiden passere 100 mandater, noe som ville vært nokså uvanlig i nyere norsk politisk historie. Da kan vi få en topartis flertallsregjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Til venstre for disse et SV med 7-9 mandater, og Rødts ene ute på venstre fløy, og et MDG på størrelse med SV noe mer ubestemmelig plassert på høyre/venstre-aksen. De fire partiene på høyresiden vil da samlet ha under 70 mandater.

Et veikart til valgseier for Solberg

Gitt oppslutningen til de enkelte partier i min justerte prognose, er det nå seks partier som ligger over sperregrensen, tre på hver side. I tillegg er det fire distriktsmandater som tilfaller partier under sperregrensen, to på hver side. Det betyr at valget avgjøres av styrkeforholdet mellom de seks største partiene, siden utjevningsmandatene antas å sørge for nær proporsjonal fordeling mellom disse.

Akkurat nå er styrkeforholdet 48,0% vs 40.8% i favør venstresiden. Trekker vi fra distriktsmandatene til Venstre, MDG og Rødt, er det altså 165 mandater som skal fordeles på 88,8% av stemmene. Det bør gi 89 mandater til venstresiden og 76 til høyresiden, og de rødgrønne har da klart flertall uten småpartiene.

I min prognose er det SV som ligger nærmest sperregrensen, på 4,4%. Skulle SV falle under sperregrensen vil de sannsynligvis bare berge distriktsmandatene i Oslo og Hordaland, og da blir regnestykket annerledes. Småpartier på venstresiden vil da ha fire mandater, mens partier over sperregrensen vil ha til sammen 163 mandater å fordele på 84,2% av stemmene. Høyresidens 40,8% vil da tilsvare 79 mandater, pluss Venstres to, mens på venstresiden vil Arbeiderpartiet og Senterpartiet alene få 84 mandater med sine 43,4%. Da mangler det bare ett mandat på rent flertall til de to. Faktisk er et SV under sperregrensen enkleste vei til en toparti flertallsregjering, såfremt 0,5% går fra SV til Ap.

Hvis vi i tillegg setter Venstres oppslutning til 4,0%, vil alle de fire partiene på høyresiden være over sperregrensen, og med en større oppslutning enn Ap og Sp, nemlig 44,8%. Men småpartiene SV, MDG og Rødt har da fire distriktsmandater, alle på venstresiden, så selv med SV under og Venstre over sperregrensen holder det akkurat ikke for Solberg. Da er det nemlig 165 mandater som skal fordeles på 88,1% av stemmene, og høyresidens andel tilsvarer da 84 mandater.

Det beste håpet for høyresiden må likevel være at dette blir situasjonen. Sannsynligvis vil det da være nok at de fire partiene samlet øker oppslutningen med fattige 0,5%, for at KrF skal komme på vippen i det nye Stortinget. Det eneste som vil gjenstå da, er å overbevise Hareide og hans parti om at status quo er å foretrekke fremfor en regjering ledet av Støre.

Det kan jo bli en kamp bare det ...

Regjeringspartiene: hvem tar støyten hvor

På landsbasis taper Høyre ca 4% og Fremskrittspartiet ca 3%, slik det ser ut nå to måneder før valget. Men her er det også lokale variasjoner. På Sør- og Vestlandet er forskjellen større: Der går Høyre tilbake rundt 5%, mens FrP bare taper omtrent 2%, mens på Østlandet er det FrP som taper mest, ca 4%, mot Høyres 3%. Begge taper riktignok noe mindre i Oslo og Akershus. I Trøndelag og i Nord-Norge er bildet mer blandet: Mens Høyre står seg godt i Nordland, blir de nesten tatt igjen av FrP i Finnmark og Troms.

Den røde bølgen og den grønne

Venstresiden ser ut til å styrke seg med 8-10% ved årets valg, men det ser ut til å dreie seg om to ulike bølger: Arbeiderpartiet, som ser ut til å ligge best an til å få statsministeren etter valget, har bare beskjeden fremgang på landsbasis, hvis de går frem i det hele tatt. Størstedelen av fremgangen er det Senterpartiet som står for. Men her er det lokale forskjeller.

Basert på meningsmålingene, skiller Rogaland seg ut som det fylket der Arbeiderpartiet gjør det best. Prognosen viser en fremgang på hele 6% der. Det må riktignok sies at meningsmålingene spriker sterkt i Rogaland, så prognosen er noe usikker. I Nordland og Nord-Trøndelag går Arbeiderpartiet tilbake med 5%. Dette må ses i sammenheng med Senterpartiets fremgang, som er beskjeden i Rogaland, men formidabel nordpå. I Vedums hjemfylke Hedmark gjør Senterpartiet det skarpt, delvis på bekostning av Arbeiderpartiet, virker det som. I Østfold gjør både Arbeiderpartiet og Senterpartiet det bra på målingene, mens i Oslo og Akershus er bevegelsene i forhold til forrige valg små.

Vi kan også sammenligne Arbeiderpartiets og Senterpartiets utvikling fra forrige valg og da finner vi at Senterpartiet gjør det best sammenlignet med Arbeiderpartiet i Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark, og langs hele kysten fra Sogn og Fjordane til Finnmark. Rogaland er det eneste fylket hvor Arbeiderpartiet har større fremgang enn Senterpartiet, sammenlignet med forrige valg, mens ved Oslofjorden og i Agder og Hordaland deler de to partiene fremgangen mer likelig.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har nå rent flertall sammen i seks fylker: Hedmark, Oppland, Telemark, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Finnmark. Sammen med SV har de rent flertall også i Østfold, Sør-Trøndelag, Nordland og Troms.

Små endringer, svak høyredreining i Nordland

"Historisk sus over valg­måling for Senterpartiet" er overskriften hos NRK etter InFacts måling fra Nordland i dag. Det kan man kanskje si: Senterpartiet måles til over 20%. InFact pleier riktig nok å måle Senterpartiet noe høyere enn andre institutter, så partiets resultat ved denne målingen justeres her til 19,2%, som ikke er så langt fra det prognosen var fra før. Etter en litt svak måling i Finnmark, bekrefter denne målingen at Senterpartiet er i ferd med å gjøre et brakvalg i nord.

Sammenlignet med andre målinger fra i vår, og justert for "House Effect" er det Høyre som kan glede seg mest over målingen. Arbeiderpartiets oppslutning er mest skuffende, den anslår jeg nå til rett under 30%. Nordland er et av det fylkene der Høyre holder stillingen langt bedre enn FrP, og hvor Senterpartiets fremgang går mest ut over Ap. Målingen kan tyde på at høyresiden har begynt å ta tilbake stemmer fra venstresiden nå. Mandatfordelingen er den samme som tidligere i vår.

Ny justert prognose for Nordland her.

Røde og blå fylker

"Swing states" i egentlig forstand har vi jo ikke i Norge. Alle fylkene velger vanligvis mandater fra både høyre- og venstresiden. Men det er et mønster fra valg til valg at i noen fylker gjør venstresiden det bedre enn snittet og i andre er det høyresiden som har et overtak. Hvis vi regner de rødgrønne partiene (Ap, SV og Sp) pluss Rødt og MDG til venstresiden og de fire partiene som støtter den sittende regjering (H, FrP, V, KrF) til høyresiden, kan vi rangere fylkene etter differansen mellom blokkene i 2013, slik:

Vest-Agder og Rogaland var de blåeste fylkene, mens Nord-Trøndelag, Hedmark, Oppland var de rødeste. Høyre kolonne viser avviket fra landsgjennomsnittet. Som vi ser var det tre fylker (Oslo, Telemark og Troms) som hadde blått flertall selv om de var rødere enn landet som helhet.

Vil dette mønsteret gjenta seg ved valget i september? Ja, i all hovedsak. Her er tilsvarende oversikt basert på min (justerte) prognose av 11. juli, altså nøyaktig to måneder før valget. Som landsgjennomsnitt har jeg brukt summen av fylkesprognosene i denne sammenligningen.

Vi legger merke til at to fylker: Oslo og Buskerud, er blåere en landsgjennomsnittet, men likevel har rødt flertall. Oslo har altså gått mot venstre, men mindre enn landet forøvrig, slik at hovedstaden nå har blitt et av de blåere fylkene. Østfold, som var blåere enn snittet i 2013, ser nå ut til å være rødere. Hedmark har passert Nord-Trøndelag som rødeste fylke, og Akershus har overtatt for Møre og Romsdal som tredje blåeste fylke.

Hvis det er noe mønster i dette, må det være at høyresiden holder bedre på stillingen i byene enn på landet. I sentrale Østlandsfylker er venstrebølgen svakere, mens den er sterkere både lenger inn og spesielt lenger ut på Østlandet, f.eks Østfold og Telemark. Det samme ser vi i Nord-Norge, der venstrebølgen er svakest i Troms.

Venstres og MDGs skjema til 4%

I 2015 fikk både Venstre og MDG 5,0% av stemmene ved fylkestingsvalget, og man skulle kanskje tro at det ville holde om fire femtedeler av disse stemte samme parti i år, så var de over sperregrensen. Men dette vil sannsynligvis ikke være nok. Fremmøtet ved fylkestingsvalget var nemlig 56%, mens ved stortingsvalg er det vanlig at nesten 80% av de stemmeberettigede møter opp. Det betyr at hvis alle de 110 000 som stemte MDG i fylkestingsvalget for to år siden, gjør det igjen, vil det kun utgjøre 3,7% av stemmene til høsten. For å oppnå 4% antas det at et parti trenger omtrent 118 000 stemmer. Venstre kan trøste seg med at de fikk 130 000 stemmer i kommunevalgene, der MDG bare fikk ca 100 000, og dermed har Venstre litt mer å gå på.

Men dette gjelder naturligvis alle partier: de må ta mål av seg å få flere stemmer enn ved lokalvalgene i 2015. Så hvis vi ser bort fra de rene stemmetallene, og fokuserer på stemmeandelen i stedet, går det kanskje an å lage et slags skjema for disse to partiene, og sammenligne med hvordan de ser ut til å ligge an i hvert fylke for seg. Slik kan vi også finne ut i hvilket fylke det er de taper kampen mot sperregrensa, hvis de gjør det. Altså hvor brettet brenner.

Jeg tenker jeg gjør det slik: Jeg antar at 4/5 av resultatet fra 2015 i hvert fylke er tilstrekkelig til å oppnå sperregrensa, og sammenligner dette tallet med min justerte prognose for de to partiene. Det totale stemmetallet i hvert fylke er satt lik avgitte stemmer i 2013 justert for folkeveksten i fylket siden den gang.

Først MDG. Vi har altså her først fylke, deretter målsetning for å oppnå 4% nasjonalt, prognosen for øyeblikket, og antall stemmer de mangler (negative tall) eller marginen ned til målsetningen lengst til høyre

MDG ser ut til å ha et stykke igjen i de fleste fylkene. Det må bemerkes at summen av fylkesprognosene er noe lavere enn snittet av nasjonale målinger, så det kan hende situasjonen er bedre enkelte steder enn det ser ut her. Det generelle bildet er vel at sentrale Østland og byfylkene Hordaland og Sør-Trøndelag burde være fokus for MDG, fordi det er der de har potensialet, men også der de ligger mest etter, målt i antall stemmer.

Samme oversikt for Venstre under her:

Her ser vi at Venstre i de store byene er på god vei til å oppnå sin målsetning sammenlignet med 2015, mens Akershus er den store utfordringen. Akershus er en utfordring også for MDG, så i kampen om å oppnå 4% er det spesielt interessant å følge utviklingen i dette fylket. Ellers sliter Venstre særlig i tradisjonelt venstreorienterte fylker som Nord-Norge og Indre Østland, skal man tro min prognose. Her er det motsatt av MDG: Venstre ser sterkere ut når vi summerer opp fylkesprognosene enn nasjonale målinger tyder på, så disse tallene kan være for optimistiske.

Kappløpet mot sperregrensa

150 av de 169 mandatene på Stortinget fordeles lokalt, det vil si, de fordeles uten hensyn til om det samlede antallet mandater valgt fra alle fylkene korresponderer med partienes oppslutning nasjonalt. For å bøte på eventuelle skjevheter fordeles de siste 19 mandatene, utjevningsmandatene, til de partiene som ellers ville blitt underrepresentert, på en betingelse: at partiet får mer enn 4% oppslutning i landet som helhet. Dette tallet er det som kalles sperregrensen. Ofte oppnår partier mandater på Stortinget uten å komme over sperregrensen også, slik MDG gjorde i 2013, og Venstre har gjort flere ganger før. Begge disse partiene, i tillegg til Rødt, ligger an til å få mandater i Oslo også i årets valg, uavhengig av om de kommer over sperregrensen.

Noen ganger kan sperregrensen få betydning for hvem som danner regjering. Ved valget i 2009 falt Venstre under sperregrensen, og dette bidro til at de rødgrønne beholdt flertallet på Stortinget, til tross for at de borgerlige partiene fikk flere stemmer. Ingen av blokkene hadde riktignok rent flertall av velgerne i ryggen. Også i år kan det tenkes at sperregrensa får betydning. Skulle SV falle under sperregrensa, mens Venstre kommer over, blir i alle fall et veldig jevnt valg.

Bernt Aardal har riktignok påvist at sperregrensa alene ikke avgjorde valget i 2009

Diagrammet under viser hvordan fem av partiene har ligget an i forhold til sperregrensa siden i fjor høst, i følge min prognose.

Bakgrunn 2013-2015-2017

11. september skal altså den kongelige norske folk velge sin lovgivende forsamling for n'te gang. NRK har kanskje den beste presentasjonen av hvordan det gikk sist. Etter noen valg hvor blokkene hadde vært relativt jevnstore, representerte 2013 et friskt avbrekk: et brakvalg for den annonserte koalisjonen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti (Nydalen-partiene). Høyresidens fremgang var betydelig i alle fylker og 4,4% nasjonalt. I Stortinget var fremgangen kraftigere - 13 mandater - fordi Venstre passerte sperregrensen. Forhandlingene endte med at vi fikk Høyre og Fremskrittspartiet i regjering og Venstre og Kristelig Folkeparti som støttepartier.

Likevel var det et av partiene på høyresiden som opplevde den største tilbakegangen i forhold til 2009, nemlig FrP. Regjeringsskiftet ble mulig fordi Høyre gikk frem mer enn FrP gikk tilbake. Høyre var nå nesten like stort som under glanstiden på 1980-tallet. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, de "rødgrønne", som hadde sittet i regjering før valget, gikk alle sammen tilbake, til sammen 7,3%. SV berget seg såvidt over sperregrensen. Ellers var den største bevegelsen at Miljøpartiet De Grønne, som tidligere hadde vært ubetydelig i norsk politikk, kom inn på Stortinget med ett mandat.

Ved lokalvalgene i 2015 var det venstresiden som gikk frem. Her liker jeg TV2's presentasjon best. Igjen var det FrP som hadde den største tilbakegangen, 6,0%, mens Høyre gikk tilbake 3,4%. På venstresiden hadde både Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremgang. Angivelig blokkuavhengige Miljøpartiet De Grønne gjorde nok et godt valg og ville med sine 5% ha kommet inn på Stortinget med 9 mandater og kommet på vippen hvis fylkestingsvalgene hadde vært stortingsvalg. Men det var de ikke.

Meningsmålinger det siste halve året ligner mer på fylkestingsvalgene i 2015 enn på stortingsvalget 2013. Sammenlignet med 2013 er overgangen fra høyresiden til venstresiden nesten 10%. Den andre store bevegelsen synes å være endringen i styrkeforholdet på venstresiden. Senterpartiet har nemlig hatt en betydelig fremgang, særlig siden nyttår, og er nesten på størrelse med FrP. Dette er noe vi så antydning om allerede i 2015. Mønsteret i endringene tyder på at det er Arbeiderpartiet som først og fremst taper velgere til Sp. Det er dermed et åpent spørsmål om Ap går frem i forhold til 2013 i det hele tatt. Et annet spørsmål er hvilke partier som kommer over sperregrensen. Alle de fem partiene Venstre, KrF, SV, MDG og Rødt kan i teorien havne enten over eller under 4%. For øyeblikket ser KrF og SV ut til å ligge best an her.

Ser vi på regjeringsalternativene, synes det klart at de rødgrønne er større enn Nydalen-partiene. Ap, SV og Sp ligger rundt 48%, mens høyresiden har 44-45%. I tilegg antas det at både Rødt og Miljøpartiet De Grønne, med til sammen 6% av stemmene, foretrekker Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre som statsminister. Tar vi med i betraktning at Venstre for øyeblikket ligger under sperregrensen, ser venstresiden ut til å vinne Stortinget med 10-14 mandaters overvekt.

Men valgkampen er bare såvidt i gang, og mye kan skje. Heldigvis lever vi i et demokrati, og det er jo å håpe på at vi får den regjeringen folket ønsker seg i september, uansett hvilken regjering det måtte være.

Hva er denne bloggen?

"KrF i kamp mot sperregrensen", "Mot historisk valg for Rødt", "Sp og Frp faller i fersk måling", "Årsbeste for Senterpartiet", "Småpartiene på vippen". Dette er norske avisoverskrifter i løpet av noen få dager og de omtaler alle sammen meningsmålinger som forsøker å finne ut stemningen før høstens stortingsvalg.

Ofte er overskrftene innbyrdes direkte motstridende, og det er ikke lett å se noe klart mønster, langt mindre danne seg et riktig inntrykk av stillingen, så jeg satte meg ned og laget et prognoseprogram, inspirert av amerikanske FiveThirtyEight og norske Poll of polls, for å skaffe meg selv i alle fall en viss oversikt.

Det er forskjeller og likheter fra de nevnte nettsidene. FiveThirtyEight er en stor virksomhet i seg selv, og dreier seg naturligvis om amerikanske forhold, og dessuten om en rekke andre emner enn valg. Likheten her er at jeg forsøker å anslå stillingen løpende dag for dag eller i det minste etter hver nye måling, etter en formel beskrevet under. Poll of polls ligner nok mere, men jeg har nå en litt annerledes måte å regne på, og prøver også å lage løpende prognoser for hvert enkelt fylke. Jeg skylder Poll of polls en hel del, både fordi det er dit jeg går for å finne ut hvilke nye målinger som er ute, og fordi jeg har mottatt nyttige tips fra Johan Giertsen der.

Så, hvordan regner jeg ut prognosen min? Jeg tar utgangspunkt i et glidende snitt av alle landsdekkende målinger jeg vet om. Det er et glidende snitt med en vri: I stedet for å regne snittet av f.eks siste fem, ti eller tjue målinger og bytte ut den eldste med den nyeste for hver nye måling, lager jeg et slags "tids-vektet" snitt. Jeg lar en måling av i dag telle fullt (100%), og deretter miste 5% av sin vekt for hver dag. En måling halveres da i betydning ca hver fjortende dag. (De 5% er skjønnsmessig satt etter litt eksperimentering med ulike verdier.) En annen vri er at jeg tar vare på snittet for hver dato i en egen tabell, "Kalendertabellen", der målingene også har tilbakevirkende kraft. Snittet for i dag er altså ikke ferdig utregnet før i ettertid, og dette blir viktig senere, selv om det oppgitte tallet i prognosen er dagens foreløpige tall basert på de målingene jeg har sett til nå.

Mest spennende i mitt prosjekt er jo detaljene, altså beregningen av partienes oppslutning i de enkelte fylkene i prosent og i antall stemmer, og dermed fordelingen av mandater. Her er det de lokale målingene som er viktigst. De lokale målingene er jo mer sporadiske, så det er lite fruktbart å regne noe glidende gjennomsnitt av dem i seg selv. I stedet beregner jeg avstanden mellom den lokale målingen og det nasjonale snittet som ligger i Kalendertabellen min den datoen den lokale målingen er publisert. Snittet av disse avvikene bruker jeg til å gjøre meg opp en mening om fylkets politiske særpreg, eller "fylkesfaktor". Også dette snittet er glidende, men tidvektingen er mer beskjeden, noe som gjenspeiler to antakelser: 1) at avviket fra nasjonalt snitt er en mer stabil størrelse enn partienes frem- og tilbakegang, og 2) at partienes varierende oppslutning over tid i fylkene henger nøye sammen med de samme bevegelsene nasjonalt. Prognosen for partienes oppslutning i fylkene endrer seg altså både etter nasjonale og lokale meningsmålinger

En vri til er at jeg i tillegg til denne prognosen, lager en justert prognose, der jeg tar hensyn til det FiveThiryEight kaller "House effect", og det er denne justerte prognosen jeg fester mest lit til. Det er nemlig slik at ulike meningsmålere erfaringsmessig har en tendens til å måle enkelte partier høyere eller lavere enn andre. Man kan spekulere i hva det kommer av, men jeg justerer de lokale målingene i samsvar med dette. Dette har vist seg å gi et mer enhetlig bilde av fylker man skulle tro ligner på hverandre. Så vil stortingsvalget vise om dette var et klokt metodevalg eller ei. De nasjonale målingene justerer jeg ikke, men nederst i oversikten over stemmetall fordelt på fylker, finnes en sum av lokale prognoser. Denne vil avvike noe fra snittet av nasjonale målinger.

På nettsiden har jeg derfor i tillegg til ujustert og justert nasjonal oversikt også oversikter over hvert enkelt fylke, med tidligere valgresultater, mandatberegning og endring i mandattallet, navnene på kandidatene med eventuell lenke til Wikipedia-artikkel, rangering i mandatfordelingen og utvalgte utslåtte kandidater, slik at man kan se hvor mye de mangler på å bli valgt. Mye nyttig informasjon med andre ord.

Jeg har tenkt til å bruke denne bloggen til å kommentere meningsmålinger og tendenser og annet som måtte falle meg inn, i stedet for å fylle Facebook-profilen med slikt. Det er jo for litt spesielt interesserte, dette. Så blir det jo spennnende å se hvor feil jeg tar til slutt.

Ole David Østli