Det tasser et lite spøkelse gjennom Europa

I dagens prognose har Rødt 3,0% på landsbasis. Oppslutningen anslås å ha vært 2,5% i juni, og under 2% før nyttår. Kan dette partiet virkelig greie sperregrensen i år? MDG antas å ha passert 3% rundt 1. juni, og kan nå være over sperregrensen, men det har altså tatt nesten tre måneder, og vi er bare et par uker unna valget.

Det er særlig målinger i Oslo (7,9%) og Østfold (5,7%) som kan gi et inntrykk av et parti i eksplosiv vekst. Andre målinger, som i Oppland (3,4%) og i Vest-Agder (2,7%) må også sies å være forholdsvis lovende. Men de nasjonale målingene spriker. Hvis vi tar feilmarginene i betraktning viste TV2s siste måling minimum 3,4% mens NRKs måling 15. august viste maksimum 2,6%. Summen av mine fylkesprognoser er 2,9%, men det er vanskelig å se noe overbevisende mønster. Det er for eksempel vanskelig å forene prognosene i Sør-Trøndelag og Hordaland med noen bred landsdekkende fremgang. What gives?

Jeg kan tenke meg to årsaker til at bildet blir såpass uoversiktlig. Det ene er at Rødt er et lite parti i vekst. Da vil feilmarginene fort kunne føre til målinger som virker oppsiktsvekkende. Med så mange målinger som publiseres for tiden, kan man enkelt lete opp påskudd for både jubelrop og angstskrik så ofte som man velger selv. Det andre er at Rødt kan være i såpass sterk og plutselig vekst at målinger fra tidlig i august ikke er sammenlignbare med målinger fra midten av august. Min modell er bygget for å jevne ut altfor plutselige bevegelser, og hvis det skjer noe dramatisk i slutten av valgkampen har jeg ingen tro på at prognosen min kommer til å greie å fange det opp.

Fylkesprognosene viser nå over 25 000 stemmer i hovedstaden og nesten 60 000 i resten av landet. Partiet mangler da noe over 30 000 på sperregrensen, som jeg har beregnet til 118 000 stemmer. Hvis de skulle oppnå resultatene fra siste meningsmåling i Oslo og Østfold er det til sammen fire-fem tusen ekstra stemmer bare der. Det er disse tallene jeg vil holde øye med. Som man ser kan Rødt ikke krysse sperregrensen med Oslo alene.

Alle små partier vokser

Det er i år fem partier som slåss mot sperregrensen. Jeg laget en graf som viser utviklingen for disse partiene fra våren 2016 og til i dag.

Merk at de siste tallene alltid er de minst sikre, men vi har nå seks nasjonale målinger fra august, så det begynner å gi mening å konkludere igjen.

Vippepunktet i flyt

Seks partier ligger for øyeblikket an til å komme over sperregrensen. Ytterligere tre partier, Venstre, MDG og Rødt, ligger an til distriktsmandater. Det varierer litt hvor mange mandater disse, her kalt "småpartiene", ligger an til, men ett hver i Oslo synes sikre og noe mer enn sju mandater vil de sannsynligvis ikke få uten at ett av dem kommer over sperregrensen. Det er først og fremst i Hordaland og Akershus det kan bli spennende. Mer om småpartiene i et senere innlegg.

Jeg har tidligere skrevet at hvis småpartienes distriktsmandatene er likelig fordelt på høyresiden (Venstre) og venstresiden (MDG og Rødt), vil det være tilstrekkelig for de rødgrønne (Ap, Sp og SV) å stjele 4,15% fra de tre store blågule (H, Frp og KrF). Hvis. På det tidspunktet jeg skrev det innlegget lå Venstre an til distriktsmandat i Hordaland, slik at stillingen var 2-2. Siden den gang har MDG "tatt" dette mandatet i min prognose, og MDG og Rødt har dermed tre mandater til sammen og Venstre bare ett. Så der har vi en forutsetning vi kan hive til måsen.

Balansen mellom småpartienes distriktsmandater har med andre ord betydning for vippepunktet. Hvis Venstre har færre mandater enn MDG og Rødt samlet, blir det vanskeligere for høyresiden å beholde makten. Jeg tenkte jeg skulle prøve å tallfeste dette poenget her.

Regnestykket er altså slik: Vi starter med 169 mandater, trekker fra småpartienes samlede mandattall, og regner ut hvor stor andel av de resterende mandatene høyresiden behøver for å nå 84,5 mandater totalt. Jeg sier 84,5 fordi mandatutjevningen da forhåpentligvis vil avrunde det til 85. Denne andelen multipliseres med den samlede oppslutning om de seks store partiene, og sammenlignes med de samme partienes oppslutning ved forrige stortingsvalg. Enkelt, ikke sant?

Vi kan ta dagens prognose som eksempel. Småpartiene har fire mandater og det gjenstår nå 165. For å oppnå 84,5 mandater trenger de tre store blå 83,5 i tillegg til Venstres mandat. 83,5 / 165 = 0,506. De seks store har for øyeblikket 88,5% av stemmene, og 88,5% * 0,506 er 44,9%. De rødgrønne vil da ha resten: 43,8%. Tre blå trenger altså ha slå de tre røde med 1,1%. I 2013 var differansen 8,3%, så hvis mer enn 3,6% av velgerne går fra de tre blå i 2013 til de tre røde i 2017 blir Jonas Gahr Støre statsminister i et slikt scenario.

Det kan jo hende småpartiene kommer på vippen også. Hvor stor må overgangen være for at de rødgrønne skal ha flertall alene? Jeg burde visst lage en tabell. Skal vi se ... Rødt får ett. Venstre får 1-3 og MDG får 1-3. Det blir ... ni permutasjoner. Jo, det er overkommelig å lage en tabell...

I min prognose er velgerovergangen nasjonalt nå 6,0% og i fritt fall, så dette kan bli spennende ... Småpartiene kommer altså på vippen hvis velgerovergangen er mellom de to vippepunktene.

Kappløpet mot sperregrensa

150 av de 169 mandatene på Stortinget fordeles lokalt, det vil si, de fordeles uten hensyn til om det samlede antallet mandater valgt fra alle fylkene korresponderer med partienes oppslutning nasjonalt. For å bøte på eventuelle skjevheter fordeles de siste 19 mandatene, utjevningsmandatene, til de partiene som ellers ville blitt underrepresentert, på en betingelse: at partiet får mer enn 4% oppslutning i landet som helhet. Dette tallet er det som kalles sperregrensen. Ofte oppnår partier mandater på Stortinget uten å komme over sperregrensen også, slik MDG gjorde i 2013, og Venstre har gjort flere ganger før. Begge disse partiene, i tillegg til Rødt, ligger an til å få mandater i Oslo også i årets valg, uavhengig av om de kommer over sperregrensen.

Noen ganger kan sperregrensen få betydning for hvem som danner regjering. Ved valget i 2009 falt Venstre under sperregrensen, og dette bidro til at de rødgrønne beholdt flertallet på Stortinget, til tross for at de borgerlige partiene fikk flere stemmer. Ingen av blokkene hadde riktignok rent flertall av velgerne i ryggen. Også i år kan det tenkes at sperregrensa får betydning. Skulle SV falle under sperregrensa, mens Venstre kommer over, blir i alle fall et veldig jevnt valg.

Bernt Aardal har riktignok påvist at sperregrensa alene ikke avgjorde valget i 2009

Diagrammet under viser hvordan fem av partiene har ligget an i forhold til sperregrensa siden i fjor høst, i følge min prognose.