Skade

Jeg vet en ting sikkert om det partiet jeg kommer til å stemme på: De kommer til å skade landet.

Jeg stemmer på dem fordi jeg tror de vil gjøre mindre skade enn de andre. Ingen partier er perfekte, og det aller meste er vi jo enige om. Jeg synes ikke man skal være redd for å stemme på feil parti. De fleste har vel flere enn ett parti de er åpne for å gi sin stemme til, og det er uansett omtrent riktig å stemme på ett av dem. Man skulle nesten hatt flere stemmer. Det er jo så mange politikere som gjør en god jobb og søker løsninger på problemer, og en stemme er jo en slags belønning for den jobben de gjør.

Jeg vet en ting sikkert om alle partier: noe godt gjør de.

Husk å stemme!

Finnmarks fem mandater - en sannsynlighetsberegning

Dette må jo være en bestseller!

Jeg driver jo ikke med sannsynlighetsberegninger egentlig, men så satt jeg nå her og lekte litt med tanken likevel, og fant ut at jeg skulle sette det opp. Hva er sannsynligheten for at hver av de mest aktuelle kandidatene i Finnmark blir valgt inn på Stortinget?

Runar Sjåstad (Ap). Sannsynligheten for distriktsmandat er lik sannsynligheten for at Arbeiderpartiet er fylkets største parti. ca 100%.

De neste tre partiene er praktisk talt like store, men hvis vi ser litt på trender og usikkerheter og slikt vil jeg gjøre litt forskjell på hvor sikkert jeg mener distriktsmandatet er. Sannsynlighetene er ikke et uttrykk for hvor store jeg mener partiene er, men hvor stor mulighet det er for at prognosen min overvurderer dem.

Bengt Rune Strifeldt (Frp). Sannsynlighet for distriktsmandat: 9/10. Utjevningsmandat er resten, 1/10, multiplisert med sannsynligheten for at Frp skal ha utjevning i det hele tatt, 9/10, at Strifeldt konker ut Freppere i mange nok andre fylker, som er bombesikkert, og at han vil ha fylkets høyeste restkoeffisient, som også er bombesikkert. 90% + 9% = 99%.

Frank Bakke Jensen (H). Sannsynlighet for distriktsmandat: 7/10. Utjevningsmandat er resten, 3/10, multiplisert med sannsynligheten for at Høyre skal ha utjevning i det hele tatt, 6/10, at Bakke Jensen konker ut Høyrefolk i mange nok andre fylker, som er bombesikkert, og at han vil ha fylkets høyeste restkoeffisient, som også er bombesikkert. 70% + 18% = 88%.

Geir Iversen (Sp). Sannsynlighet for distriktsmandat: 6/10. Utjevningsmandat er resten, 4/10, multiplisert med sannsynligheten for at Senterpartiet skal ha utjevning i det hele tatt, 6/10, at Iversen konker ut Senterpartister i mange nok andre fylker, som er bombesikkert, og at han vil ha fylkets høyeste restkoeffisient, som også er bombesikkert. 60% + 24% = 84%.

Ingalill Olsen (Ap). Sannsynlighet for distriktsmandat: 8/10. Utjevningsmandat er resten, 2/10, multiplisert med sannsynligheten for at Arbeiderpartiet skal ha utjevning i det hele tatt, 6/10, at Olsen konker ut Arbeiderpartisaner i mange nok andre fylker, 1/2, og at hun vil ha fylkets høyeste restkoeffisient, som er 9/10. 80% + 5,4% = 85,4%.

Nå må vi raske med oss sannsynlighetene for at utjevning glipper for alle de fire største partiene. Vi tar med oss 1% fra Frps fiasko, 12% fra Høyres, 16% fra Sp sin fiasko og 15,6% fra Arbeiderpartiets. Samlet sannsynlighet for at en av de fem favorittene feiler i å komme på Stortinget er da hele 44,6%! Det er nesten så jeg lurer på om jeg har vært for pessimistisk på deres vegne her. Men la gå.

Kirsti Bergstø (SV). For enkelhets skyld regner jeg ikke med at SV er blant de fire største partiene, så Bergstøs mulighet er å beholde utjevningsmandatet hun vant sist. Jeg sa i sted at det bare er 9/10 sannsynlig at Ingalill Olsen vil ha høyeste restkoeffisient i fylket hvis hun ikke tar distriktsmandat, og den siste 1/10 er muligheten for at Ap er mindre enn tre ganger så stort som SV. Dette blir aktuelt hvis Olsen ikke kommer inn (2/10). 1/10 ganger 2/10 = 2% der. Resten av den ledige mandatsannsynligheten, 42,6%, må SV dele. Sannsynligheten for at SV er femte størst vil jeg si er mer enn 19/20, men vi runder ned for underholdningens skyld. og jeg mener det er 9/10 sannsynlighet for at Bergstø konker ut mange nok SVere i resten av landet. Puh! Da har vi 42,6% ganger 19/20 ganger 9/10 = 36,4% pluss de 2% fra litt over her blir til sammen 38,4%.

Hvor mye har vi igjen? Vi har 6,2% på deling til Venstre, MDG, KrF og Rødt.

Trine Noodt (V). Venstre er nok sjette størst, 9/10 ganger 6,2% = 5,6%, og stjeler dessuten ørlite fra SV ved å kanskje være større enn dem, 1/20 ganger 44,6% = 2,2%, men med disse 7,8% er det uvisst om de er over sperregrensen, 1/2, og om Trine Noodt konker ut Venstrefolk i resten av Norge, 1/2. Da står vi igjen med ca 2%

Hvis utjevningsmandatet fremdeles skulle være ledig, 4,2%, er det usikkert hvem som er størst av de tre siste. Det mest avgjørende er faktisk da hvem som kan komme over sperregrensen. KrF er nesten sikker, 9/10, på å komme over sperregrensen, MDG er usikker, 5/10, og Rødt er en smule long shot, 1/10. Jeg tror det er riktig å si at sannsynligheten for utjevningsmandat er proporsjonal med dette. Ann S. Nystad (KrF) har overraskende nok bedre sjanser enn Trine Noodt, 9/15 ganger 4,2% = 2,5%, Ørjan I. Jensen (MDG) 5/15 ganger 4,2% = 1,4% og Ane M. Ugelvik (Rødt) 1/10 ganger 4,2% = 0,4%

Hvorfor har jeg ikke nevnt Steinar Karlstrøm (Ap)? Vel... Som jeg sa over, Ingalill Olsen, med sin restkoeffisient på 0,50 har 50/50 sjangs på å konke ut andre Arbeiderpartifolk. Det er da åpenbart at Karlstrøms sjanser er små med hans restkoeffisient på 0,30-0,35. Hans mulighet var Aps eventuelle tredje distriktsmandat, som jo virker lite trolig nå.

Risikoanalyse for KrF

Forrige innlegg var så gøy å skrive at jeg fikk lyst til å gjøre motsatt regnestykke for det partiet som ligger motsatt an. Alle vet at Kristelig Folkeparti ligger trygt plassert over sperregrensen, og den trygghetsfølelsen er noe av det aller farligste, ikke sant? Så hvis vi summerer opp aller dårligste måling for KrF i hvert fylke fra august og september, hvor dårlig kan det gå? Her er tabellen.

Tabellen viser at selv i de dårligste lokale målingene er KrF over sperregrensen. Jeg kan ikke annet enn slutte meg til den falske forsikringen disse tallene gir.

Den aller rødeste drømmen

I det siste har partiet Rødt hatt noen overraskende gode målinger, men de aller fleste viser Rødt under sperregrensen. Hva er det mest optimistiske anslaget vi kan trekke ut av de lokale meningsmålingene? Jeg bestemte meg for å regne ut hva partiets oppslutning ville vært hvis den aller beste målingen i hvert fylke slår til. Jeg brukte da bare målinger fra august og september, og kom frem til denne tabellen. Anslaget for avgitte stemme i hvert fylke fremkommer ved å ta stemmetall for forrige stortingsvalg og justere for folkeveksten siden den gang.

Så hvis du sitter der valgnatten og er spent på om partiet Rødt kommer over sperregrensen, vil disse tallene fungere som et slags skjema. Det faktum at summen av aller beste meningsmåling i hvert fylke plasserer Rødt over sperregrensen med såpass liten margin, gjør at jeg vurderer det som nesten helt sikkert at de er under. Men vi får se når resultatene strømmer inn.

Fordel Solberg i Sør-Trøndelag

Det virket som en relevant størrelse for en måned siden. Vippepunktet. Siden har ting blitt mer uoversiktlig.

Jeg har fulgt forholdet mellom de tre største partiene på venstresiden (Ap, Sp, SV) versus de tre største partiene på høyresiden (H, Frp, KrF). Hvis det bare er disse seks partiene som kommer over sperregrensen er det dette forholdet som først og fremst vil avgjøre valget. Siden de tre blå var 8,3% større enn de tre røde i 2013, må de røde vokse 4,15% samtidig som de blå må gå tilbake like mye for at vi skal få regjeringsskifte. Denne venstredreiningen har jeg fulgt i hvert fylke for seg, og den ser nå ut til å favorisere Støre i femten fylker og Solberg i fire. To fylker har gått fra fordel Støre til fordel Solberg siste måned: Akershus, og nå også Sør-Trøndelag. Alt dette er vel å merke bare mine prognoser.

I løpet av august har det blitt mer sannsynlig at både MDG og Venstre, eller i alle fall ett av de partiene, kommer over sperregrensen. Hvis det skjer, er oversikten under mindre relevant, særlig hvis bare ett av de to partiene greier det. Jeg publiserer det likevel, mest fordi jeg har gjort det før, og hvem vet, kanskje er det bare seks partier som får over fire prosent når stemmene er talt opp likevel.

Oversikten viser vel å merke IKKE hvem som har flertall i det enkelte fylke, men hvor stor venstredreiningen er. Nord-Trøndelag var for eksempel et av våre rødeste fylker i 2013, og er enda rødere nå, men kanskje nettopp derfor er venstredreiningen her mer beskjeden enn i de fleste andre fylker. For en stund siden laget jeg en oversikt over røde og blå fylker, hvis man vil se en slik.

Venstresiden nøler. Respons for Høyre i Finnmark

Jeg er litt skeptisk til målinger bestilt og publisert av politiske partier, av grunner jeg har beskrevet før. Med det forbeholdet unnagjort vil jeg analysere målingen slik den er. Den er lagt ut i sin helhet på Finnmark Høyres nettsider.

Arbeiderpartiet går tilbake hele 9,4% siden forrige gang Høyre publiserte noe fra Finnmark 10. juni. Nasjonalt har Arbeiderpartiet falt 3,7% i samme tidsrom, hvis vi skal tro mitt glidende gjennomsnitt. Tilbakegangen koster partiet distriktsmandat nr. 2, og det er nå ett mandat til hver av de fire største partiene i Finnmark.

Mandatet snappes opp av Fremskrittspartiet, som tidligere har ligget an til å tape distriktsmandatet fra 2013 til Senterpartiet. Også her er utslagene kraftigere enn den nasjonale trenden: Frp går frem 4,2% i Finnmark, mot knappe 1% nasjonalt. Den reelle nasjonale trenden kan riktignok være noe kraftigere enn prognosen min har fanget opp, både for Ap og Frp.

Et annet parti med sterk fremgang sammenlignet med forrige måling er Venstre, som her oppnår 5,1%. Fremgangen kommer først og fremst av at Venstres oppslutning dengang, 2,5%, var mye lavere en andre målinger har antydet i vår. InFact målte f.eks Venstre til 5,3% i mai. Det nye er at Venstre bare er 1,2% bak SV. Det kan komme til få betydning for utjevningsmandatet. Den sterke trenden for SV nasjonalt lar nemlig vente på seg i Finnmark, eller kanskje det er riktigere å si at veksten var tatt ut allerede før resten av landet fulgte etter. 6,3% er et svakt resultat for partiet her i Finnmark, spesielt med tanke på at Venstre ligger så nær.

Senterpartiet oppnår her 14%. Da er de fjerde største parti, noe som kan vise seg å være skummelt i Finnmark i år. Tilbakegangen på 2% siden sist, er i tråd med nasjonale trender. Hvis Ap skulle berge andremandatet sitt, kan Sp i Finnmark bli avhengig av at partiet skal ha utjevningsmandater i kongeriket det hele tatt.

Høyres fremgang er 1,2% fra Respons' forrige måling, og 15,6% er temmelig likt det min prognose forventet av en Respons-måling fra før. Kristelig Folkeparti øker 1%, men i likhet med Venstre var partiet trolig målt for lavt i juni.

Man skulle kanskje tro at Aps sterke tilbakegang og Frps sterke fremgang betyr at mange tidligere Ap-velgere nå vil stemme Frp. Bakgrunnstallene støtter ikke en slik teori. Det er lite overgang mellom de to partiene. Arbeiderpartiets tilbakegang og SV's svake måling handler først og fremst om at ca 20% av disse partienes tidligere velgere nå er usikre på hva de skal stemme på. I tillegg har vi lekkasjen til Sp, som vi jo kjenner til fra det siste året i hele landet. Til sammenligning har 93% av Frps tidligere velgere bestemt seg, i tillegg til at de henter mange velgere fra Høyre. Senterpartiet henter nå ikke like mange tidligere velgere fra høyresiden som før, og det forklarer partiets tilbakegang.

Omtrent 20% av de Respons snakket med, stemte ikke ved forrige valg, men de som har bestemt seg er så få at det er vanskelig å finne noen signifikante trender der. Det måtte være at de heller stemmer Venstre enn Frp, men at de tre største partiene blant dem er Ap, Sp og Høyre.

Det har vært spekulert i om mange skifter side i dette valget i Finnmark. Av de som stemte sist har vi følgende tall: Arbeiderpartiet taper 7% av sine velgere til høyresiden, Sp 3% og SV 3%. Fra høyresiden går 12% av tidligere Høyrevelgere, 11% av Frp'ere, 25% av KrF'ere og 30% av Venstre-velgere over til venstresiden, da særlig til Sp. Noen av disse tallene er små og bør tas med en klype salt. En tendens vi ser andre steder i landet, at Venstre og MDG utveksler stemmer, kan ikke ses på denne målingen.

Den lokale leser er naturligvis særlig nysgjerrig på lokale forskjeller, og da spesielt eventuelle effekter av Sykehus-saken i Alta. De mest tydelige forskjellene på det Respons kaller Alta-området, Hammerfest-området og Øst-Finnmark er: Ap har 19% (!) i Alta og 40% i Hammerfest. Også SV gjør det svakt, 4%, i Alta, mens de 10% partiet har i resten av Finnmark må regnes som respektabelt. Frp har oppsiktsvekkende 28% i Alta mot henholdsvis 16% og 12% i de to andre distriktene. Venstre, som har 11% i Alta, er nesten ikke-eksisterende utenom (1-2%). At Venstre og Frp har en stor del av sine velgere i Alta, kjenner vi fra tidligere valg også. Venstre hadde for eksempel 12,4% i byen ved siste kommunevalg i 2015.

Det store spørsmålet er da om venstresidens nølere også er konsentrert i Alta, men dét sier Respons sin måling for Høyre ingen ting om.

RETTELSE. I bakgrunnstallene sies det at antallet usikre er 21% i Alta, 28% i Hammerfest og 16% i Øst-Finnmark.

Utbytterikt samarbeid mellom Alta bibliotek og Altaposten

Onsdag var jeg faktisk på TV i en politisk debatt hos Altaposten, for å gi min vurdering av partienes mandatsjanser i min valgkrets. Jeg har også skrevet vurdering om hvert parti enkeltvis de siste dagene i samme avis. Samarbeidet med Altaposten omfatter også konseptet "Kandidatprat", der jeg og Altapostens politiske redaktør Jarle Mjøen tar en prat med noen av de som prøver å bli valgt inn på Stortinget. Dette blir også filmet og lagt ut i redigert versjon på nett etter hvert.

Jeg vil rette en stor takk til Altaposten for samarbeidet!