Vil venstresiden holde sammen i 2019?

Et maksimalt utbytte av et eventuelt brakvalg for venstresiden til høsten vil kreve et usedvanlig generøst Arbeiderparti.

Ved kommunevalget i 2015 gjorde både Arbeiderpartiet og Senterpartiet det ganske skarpt. Hvis meningsmålinger om stortingsvalg i februar 2019 er noen pekepinn, vil venstresiden som helhet gjøre det enda bedre til høsten, men styrkeforholdet mellom partiene til venstre har endret seg vesentlig. Mens Ap nå ligger på 28%, 5% lavere enn i 2015, har Sp vokst fra 8,5% til 13%. Disse to partiene har altså samlet omtrent de samme 41% som dengang, og det er derfor de tre minste partiene på venstresiden som strengt tatt gjør utslag på blokkbalansen. Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne oppnådde i 2015 10,3%, mens de nå har vokst til nesten 17%. Det betyr at venstresiden nå har rundt 58% av velgerne bak seg. Høyresiden må nøye seg med noe over 40%, mot 43,6% i det allerede svake valget i 2015.

Det kan naturligvis diskuteres om meningsmålinger om stortingsvalg er noen pekepinn når man snakker om lokalvalg, så dette får bli mer av et tankeeksperiment enn noen egentlig prognose. Trolig vil det komme mange meningsmålinger fremover, så bildet vil bli klarere etter hvert.

Tankeeksperimentet er følgende: I de fleste av landets 356 kommuner vil valget få ett av tre utfall. Det kan bli flertall for høyresiden, noe som vanligvis vil gi Høyre ordføreren. Det kan bli flertall for Ap, SV, Rødt og MDG samlet, noe som vanligvis vil bety ordfører fra Arbeiderpartiet. Til sist kan det bli flertall for venstresiden med Sp på vippen, og dette siste utfallet er nok det mest uforutsigbare.

Jeg har tidligere forsøkt å identifisere kommuner der Senterpartiet kan ha særlig interesse av å samarbeide med høyresiden, med utgangspunkt i valgresultatet i 2017. Men bildet blir unektelig et litt annet hvis venstresiden ender opp med å være 18% større enn høyresiden.

Det er litt vanskelig å sammenligne med valget i 2015, fordi vi har 45 kommuner som er nye i 2019. I de 311 kommunene som ikke er berørt av sammenslåinger, har høyresiden 59 ordførere, Ap 160, Sp 78, mens lokale lister har 14 ordførere.

Hvis stortingsvalget 2017 hadde vært kommunevalg, ville høyresiden hatt flertall i 103 gamle og nye kommuner. Disse kan vi kalle blå kommuner. Venstresiden ville hatt flertall i 18 kommuner uten Sp. De kan vi kalle røde. Sp ville vært på vippen i hele 235 kommuner, vi kan kalle dem grønne. Valget 2017 ga altså håp om en betydelig økning i antallet borgerlige ordførere. Men hvis nasjonale stortingsmålinger fra februar 2019 var kommunevalg og alle partiene hadde hatt samme utvikling i alle kommuner, ville vi hatt omtrent like mange grønne kommuner, 236, men bare 55 blå kommuner, og hele 65 røde. Venstrebølgen gir altså en interessant forskyving over hele kartet.

Det store spørsmålet er altså hva som skjer i kommuner der Sp er på vippen.

Maksimal uttelling for et valgresultat der venstresiden slår høyresiden med 18%, vil altså være 301 rødgrønne ordførere. Kunsten er da å holde venstresiden samlet, og unngå at Sp samarbeider mot høyre. I hele 186 kommuner er Sp både på vippen og største parti til høyre for Ap. Hvordan skal venstresiden forhindre at Sp bytter blokktilhørighet til fordel for ordførerposisjon? Maksimal uttelling vil trolig kreve at Ap tilbyr Sp ordfører i disse kommunene, mot at Sp støtter en Ap-ordfører der Sp ikke er større enn Høyre og Frp. Det kan hende det sitter langt inne å gjøre det, for det betyr i mange tilfeller å bytte ut en sittende Ap-ordfører.