For å få noe fornuftig ut av fylkesmålingene, er det viktig å være oppmerksomme på hvordan de ulike fylkene pleier å stemme. Det er ingen overraskelse i at høyresiden har flertall i Agder. Det har de alltid. På samme måte forventer vi at venstresiden er størst i "Innlandet" - tidligere kjent som Hedmark og Oppland - på alle målinger.
Diagrammet under viser slagsiden i de nye fylkene for stortingsvalgene i 2013 og 2017 og fylkestingsvalget i 2015. Med slagside mener jeg hvordan styrkeforholdet har vært mellom blokkene, sammenlignet med landsgjennomsnittet. De nye fylkene eksisterte naturligvis ikke på den tiden, men vi vet jo hvor grensene kommer til å gå, og vi kan summere opp stemmene innen de fremtidige grensene ved hvert valg og produsere hypotetiske "valgresultat".
Prosenttallene er regnet ut som differansen mellom blokkene, delt på to, og justert for valgresultat for landet som helhet. 10% betyr da at høyresiden i et jevnt valg oppnår 60%. -10% betyr at venstresiden i utgangspunktet kan forvente 60%. Jeg mener ikke å antyde at venstredreining er noe minus, valget av pluss og minus er vilkårlig her. Man kan jo tenke på det som pluss og minus sett fra regjeringens side.
Som vi ser er de enkelte fylkenes slagside forbausende stabil over tid, men noen trekk legger vi likevel merke til. De blåeste fylkene, Agder og Rogaland ser ut til bli stadig blåere. Fylkestingsvalget 2015, som var et sterkt valg for venstresiden, ser ut til å ha vært spesielt sterkt i Vestland, mens Oslo og Viken var mer uberørte. Siden disse tallene er utregnet i forhold til landsgjennomsnittet, betyr det ikke at høyresiden gjorde noe godt valg i Oslo i 2015, bare at venstredreiningen var mer beskjeden i Oslo enn i kongeriket som helhet.
Diagrammet antyder også hvilke fylker som er mest spennende, såfremt alliansene ikke går på tvers av blokkene. Rogaland, Agder og Møre og Romsdal bør regnes som trygge blå fylker. Innlandet, Trøndelag og de to fylkene i Nord-Norge er alle temmelig trygge røde fylker. Spenningen står altså særlig om Viken, Oslo, Vestfold og Telemark, og Vestland. Disse ligger alle innenfor 5% slagside den ene eller andre veien. Både i 2013 og 2015 ble valget vunnet med ca 55 mot 45, av hver sin blokk, så vi har ferske erfaringer med en slik seiersmargin. Jeg kommer til å sammenligne målinger med forrige fylkestingsvalg 2015, men bruke stortingsvalget 2017 som en bedre målestokk for hva enkeltmålinger kan si om landet som helhet. 2015 fremstår for meg som et litt spesielt valg, og jeg tror bevegelsene vil virke mer parallelle hvis jeg bruker det meget jevne 2017-valget som eksempel på et "normalt" valg.
Så kan det naturligvis tenkes at det er uklokt å sammenligne stortingsvalg med fylkestingsvalg. Det kan jo hende at vestlendinger rett og slett er mer høyrevridde i regjeringsspørsmålet enn i lokalpolitikk, og at det motsatte gjelder Oslo. Det får vi eventuelt komme tilbake til.
Jeg har endret terminologien i dette innlegget slik at det blir mer konsistent med senere innlegg. "Slagside" betyr altså det enkelte fylkes blokkbalanse sammenlignet med den nasjonale blokkbalansen i det enkelte valg. (30.09.2018)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar