Det politiske Norgeskartet i fem kategorier

Stortingsvalget 2021 vil finne sted i 19 ulike valgkretser, hver med sitt eget særpreg. Valgkretsene 2021 tilsvarer de gamle fylkene, med noen få grensejusteringer. Noen valgkretser er mer urbane, med Oslo som det ekstreme eksempelet, noen er nesten utelukkende landsbygd, som Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Finnmark. Noen valgkretser er mer høyrevendte mens andre er mer venstrevendte. (Slagsiden i den nye fylkene var tema for et innlegg jeg skrev for et par år siden).

Variasjoner finnes naturligvis innad i valgkretsene også, på kommunenivå. Jeg ble interessert i å finne ut om det går an å kategorisere de ulike delene av landet på kommunenivå i stedet for på valgkretsnivå. Trolig vil kommunene være mer ulike hverandre enn valgkretsene er, og det ville være spennende å se mønstre, politiske "regioner", på tvers av grensene mellom valgkretser. Og mest spennende er det kanskje om vi ser forskjeller i partienes tap/vinning fra valg til valg i de ulike kategoriene.

Valget i 2019 var både fylkestingsvalg og kommunevalg. Siden kommunevalgene gjerne omfatter lokale lister, bruker jeg i det følgende fylkestingsvalget i 2019 og stortingsvalget 2017 som datagrunnlag. For hvert av disse valgene gikk jeg frem på følgende måte:

1. Jeg definerte valgresultatet nasjonalt som en vektor av stemmetallet for hvert parti i hele landet samlet.
2. Jeg definerte valgresultatet i den enkelte kommune på samme måte.
3. Jeg fant lengden på den nasjonale vektoren og sammenlignet med den samlede lengden av kommunevektorene for å finne gjennomsnittlig avvik fra landsgjennomsnittet.
4. Jeg definerte en gruppe "konforme" kommuner, kalt Gruppe A, og en gruppe avvikende kommuner, kalt Gruppe B, alt etter om de avvek mer enn gjennomsnittlig fra det nasjonale resultatet eller ei.
5. Det samlede valgresultatet for hver av de to gruppene dannet deretter to nye vektorer, vektor A og vektor B, og jeg tilordnet hver enkelt kommune Gruppe A eller Gruppe B etter hvilken vektor kommunen lignet mest på.
6. Nå redefinerte jeg vektorene med utgangspunkt i de nye gruppene og gjentok punkt 3-6 (med den aktuelle vektoren) inntil ingen kommuner skiftet gruppe i punkt 5. Nå hadde kategoriene stabilisert seg. En stabil kategori er altså det vi har når alle kommuner i kategorien ligner mer på snittet av denne kategorien enn på snittet av noen annen kategori.
7. Etter å ha delt landet i to kategorier av kommuner, fortsatte jeg i flere omganger på samme måte med å splitte den til enhver tid største og/eller mest uensartede kategorien i to nye kategorier inntil jeg satt med fem stabile kategorier av kommuner. Da var jeg fornøyd, og bestemte meg for at alt var godt.
8. De fem kategoriene jeg fant frem til i de to valgene lignet hverandre ganske mye, så jeg regnet dem som det samme settet av kategorier. Siden ett enkelt valg kan gi litt rare utslag prøvde jeg å kombinere valgresultatene for 2017 og 2019 og tilordne den enkelte kommunene den kategorien som samlet sett passet minst dårlig, hvis den falt i ulike kategorier i de to valgene. I praksis måtte jeg gjøre dette også i flere runder før kategoriene stabiliserte seg.

De fem kategoriene jeg kom frem til er:

• Gruppe A (Sort på kartet under). Oslo og de fire nabokommunene Bærum, Asker, Nesodden og Frogn. Relativt stort Høyre, Venstre, MDG og Rødt, lite Ap og bittelite Sp. 510 000 velgere i 2017, 496 000 i 2019.
• Gruppe B (Grønt). 187 kommuner, stort sett små, i periferien. Den rake motsetningen til Gruppe A. Høy oppslutning om Sp og Ap. De største kommunene i denne kategorien er Steinkjer og Sunnfjord. 436 000 velgere i 2017, 352 000 i 2019
• Gruppe C (Blått). 26 relativt høyreorienterte og store kommuner, altså en del store byer som Bergen, Stavanger og Kristiansand, hele Vestfold og en del forsteder rundt Oslo. 738 000 velgere i 2017, 638 000 i 2019.
• Gruppe D (Gult). 58 kommuner, særlig på Sør- og Vestlandet, kjennetegnet av stor oppslutning om Frp og/eller Krf og lite Ap. Noen byer som Sandnes og Ålesund inngår her. 395 000 velgere i 2017, 328 000 velgere i 2019.
• Gruppe E (Rødt). 80 mer venstreorienterte kommuner, særlig byer og industritettsteder. Trondheim er største kommune i denne gruppen. 847 000 velgere i 2017, 688 000 i 2019.

Stemmetall for hver kategori i 2017 fordelte seg slik på valgkretsene med grensene i 2021:

Her er noen nærbilder av enkelte deler av landet:

Valget i 2017 ga følgende resultat for de fem kategoriene:

I fylkestingsvalget 2019 var resultatet følgende:

Det kunne være interessant om meningsmålere brukte slike kategorier for å fylle ut bildet av bevegelser i velgermassen. For eksempel viser tabellene over at Arbeiderpartiets tilbakegang fra 2017 til 2019 var absolutt sterkest i Oslo-området, der MDG gjorde et brakvalg. Høyre holdt stillingen ganske bra i denne kategorien, men kollapset jevnt over alle andre steder, faktisk mest i kategori D. Senterpartiets vekst kommer ikke bare i grisgrendte strøk, men mer betydningsfullt i små byer og tettsteder. Frp hadde kraftig tilbakegang over hele linja.

En annen pussig detalj er at forskjellen i valgdeltakelsen mellom stortingsvalg og fylkestingsvalg er så mye mindre i Oslo-området, trolig fordi Oslo by bare har ett lokalvalg, der resten av landet har to. Oppmøtet i fylkestingsvalg er jo vanligvis en del lavere enn i kommunevalg. Hvis de ulike kategoriene hadde levert samme andel av stemmetallet i 2019 som i 2017 ville Høyre gjort et enda dårligere valg, ca 0,3% lavere, mens Senterpartiet ville oppnådd 0,5% mer. Også MDG ville fått 0,3% lavere oppslutning nasjonalt.