Bakgrunn 2013-2015-2017

11. september skal altså den kongelige norske folk velge sin lovgivende forsamling for n'te gang. NRK har kanskje den beste presentasjonen av hvordan det gikk sist. Etter noen valg hvor blokkene hadde vært relativt jevnstore, representerte 2013 et friskt avbrekk: et brakvalg for den annonserte koalisjonen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti (Nydalen-partiene). Høyresidens fremgang var betydelig i alle fylker og 4,4% nasjonalt. I Stortinget var fremgangen kraftigere - 13 mandater - fordi Venstre passerte sperregrensen. Forhandlingene endte med at vi fikk Høyre og Fremskrittspartiet i regjering og Venstre og Kristelig Folkeparti som støttepartier.

Likevel var det et av partiene på høyresiden som opplevde den største tilbakegangen i forhold til 2009, nemlig FrP. Regjeringsskiftet ble mulig fordi Høyre gikk frem mer enn FrP gikk tilbake. Høyre var nå nesten like stort som under glanstiden på 1980-tallet. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, de "rødgrønne", som hadde sittet i regjering før valget, gikk alle sammen tilbake, til sammen 7,3%. SV berget seg såvidt over sperregrensen. Ellers var den største bevegelsen at Miljøpartiet De Grønne, som tidligere hadde vært ubetydelig i norsk politikk, kom inn på Stortinget med ett mandat.

Ved lokalvalgene i 2015 var det venstresiden som gikk frem. Her liker jeg TV2's presentasjon best. Igjen var det FrP som hadde den største tilbakegangen, 6,0%, mens Høyre gikk tilbake 3,4%. På venstresiden hadde både Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremgang. Angivelig blokkuavhengige Miljøpartiet De Grønne gjorde nok et godt valg og ville med sine 5% ha kommet inn på Stortinget med 9 mandater og kommet på vippen hvis fylkestingsvalgene hadde vært stortingsvalg. Men det var de ikke.

Meningsmålinger det siste halve året ligner mer på fylkestingsvalgene i 2015 enn på stortingsvalget 2013. Sammenlignet med 2013 er overgangen fra høyresiden til venstresiden nesten 10%. Den andre store bevegelsen synes å være endringen i styrkeforholdet på venstresiden. Senterpartiet har nemlig hatt en betydelig fremgang, særlig siden nyttår, og er nesten på størrelse med FrP. Dette er noe vi så antydning om allerede i 2015. Mønsteret i endringene tyder på at det er Arbeiderpartiet som først og fremst taper velgere til Sp. Det er dermed et åpent spørsmål om Ap går frem i forhold til 2013 i det hele tatt. Et annet spørsmål er hvilke partier som kommer over sperregrensen. Alle de fem partiene Venstre, KrF, SV, MDG og Rødt kan i teorien havne enten over eller under 4%. For øyeblikket ser KrF og SV ut til å ligge best an her.

Ser vi på regjeringsalternativene, synes det klart at de rødgrønne er større enn Nydalen-partiene. Ap, SV og Sp ligger rundt 48%, mens høyresiden har 44-45%. I tilegg antas det at både Rødt og Miljøpartiet De Grønne, med til sammen 6% av stemmene, foretrekker Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre som statsminister. Tar vi med i betraktning at Venstre for øyeblikket ligger under sperregrensen, ser venstresiden ut til å vinne Stortinget med 10-14 mandaters overvekt.

Men valgkampen er bare såvidt i gang, og mye kan skje. Heldigvis lever vi i et demokrati, og det er jo å håpe på at vi får den regjeringen folket ønsker seg i september, uansett hvilken regjering det måtte være.