lørdag 8. september 2018

Prognosemodell for kommuner

Den beste kilden til stillingen i den enkelte kommune er meningsmålinger i kommunen. Selvfølgelig. Men vi kommer ikke til å ha lokale målinger fra alle kommuner, og selv i de kommunene som måles, vil det være langt mellom målingene, sammenlignet med de åtte faste målingene hver måned som gjelder Stortingsvalg. Resten er gjetninger, og som med alle prognoser kan slike gjetninger være mer eller mindre kvalifiserte.

Vi vet at balansen mellom blokkene er ulik i de ulike kommunene, som for eksempel fremgår av dette kartet. Kartet viser blokkbalansen ved Stortingsvalget 2017, men tar hensyn til de nye kommunegrensene.

Det er mulig å tallfeste slagsiden i hver enkelt kommune, ved å sammenligne blokkbalansen i kommunen med blokkbalansen nasjonalt ved hvert enkelt valg. Blokkbalansen vil jeg i det følgende definere som andelen stemmer til H, Frp, V og Krf, minus andelen stemmer til A, Sp, SV, MDG og Rødt, dividert på 2. Eksempel: Nasjonalt oppnådde høyresiden 48,8% og venstresiden 49,4% i 2017. (48,8-49,4)/2 = -0,3. Det betyr at høyresiden måtte ha tatt 0,3% fra venstresiden for å vinne "the popular vote". Som kjent sørget sperregrensen for at høyresiden vant flertall i Stortinget likevel, men det er en annen historie.

Vi vil nå finne ut slagsiden for Oslo ved valget i 2013. Blokkbalansen lokalt var -2,7, og blokkbalansen nasjonalt var som vi så -0,3. Differansen mellom lokal og nasjonal blokkbalanse i Oslo var altså -2,4%. Dette taller kaller jeg Oslos slagside. Minus-tegnet betyr bare at Oslo var venstredreid. Jeg har regnet ut slagsiden, retrospektivt, for de nye fylkene i 2013, 2015 og 2017 i et tidligere innlegg.

I tillegg til å variere lokalt, varierer blokkbalansen også over tid. Den beste kilden til å følge utviklingen over tid, er trolig å følge pollofpolls månedsgjennomsnitt for stortingsmålinger. I august 2018 så vi en betydelig venstredreining sammenlignet med målingene i vår. Blokkbalansen nasjonalt var -2,8. Dette bør man også ta hensyn til når man leser lokale meningsmålinger, i det nasjonale svingninger trolig også manifesterer seg lokalt. De lokale målingene kan vi da også bruke til å justere vår oppfatning av hvilken slagside hver enkelt kommune har.

For eksempel: I august 2018 ble det offentliggjort to lokale målinger, Respons i Trondheim og InFact i Tromsø. Trondheims blokkbalanse ved valget i 2017 var -8,6, målingen viste -8,1. Det vil si en høyredreining på 0,5% siden valget. Vi vil nå justere Trondheims tall for de nasjonale nivåene på tidspunktet for målingen, for å kunne si noe om Trondheim isolert. Justert for valgresultatet nasjonalt finner vi at Trondheims slagside i 2017 var -8,3. Målingen i august viste -8,1 i en måned da snittet av nasjonale målinger var -2,8. Det gir en slagside på -5,3. Den relative høyredreiningen er etter dette hele 3% i Trondheim, selv om det fremdeles er langt frem til flertall for Nydalen-partiene alene. Hvis vi regner på samme måte i Tromsø, finner vi at slagsiden ved valget i 2017 var -4,2, mens siste måling, der blokkbalansen er -3,1, gir en slagside på bare -0,3. Tromsø er etter dette langt jevnere enn både Stortingsvalget og siste måling der skulle tyde på. Sagt på en annen måte: hvis de nasjonale nivåene faller tilbake til helt jevn fordeling mellom blokkene, vil en god prognose være at det er dødt løp i Tromsø.

Feilmarginer vil kunne gi et ganske skjevt bilde, men teorien min er at en kommunes slagside (lokal blokkbalanse sammenlignet med nasjonal) vil være et langt mer stabilt tall enn meningsmålingene som sådan. Det vil da trolig gi mening å regne snitt av slagside i meningsmålinger med lang tid imellom, siden slagsiden tar hensyn til nasjonale trender på målingens tidspunkt.

Mye kan sies om denne tilnærmingen. Man kan si at lokalvalg er noe helt annet enn Stortingsvalg, og det kan nok stemme, men nye lokale målinger vil jo nettopp kunne justere vår oppfatning av hvordan slagsiden i den enkelte kommune er i lokalvalgene. En vektigere innvending er at blokkene nasjonalt veldig ofte ikke er relevante lokalt. Derfor vil denne prognosemodellen si lite om hvem som ender opp med ordfører. Jeg vil komme tilbake med flere elementer i min prognosemodell, for å kunne si noe om hvert enkelt parti. Det er jo en stund til valget, og alle prognoser er for øyeblikket mest av akademisk interesse. Hva som helst kan skje de neste 12 månedene, men det kan være nyttig å prøve å forutsi hva en eventuell nasjonal stemningsbølge i retning mot venstre eller høyre kan få å si for den enkelte kommune. Enhver prognose på dette tidspunktet er altså en spekulasjon rundt mulige utfall, ikke en forutsigelse av konkrete valgresultat.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar