Jeg er litt skeptisk til målinger bestilt og publisert av politiske partier, av grunner jeg har beskrevet før. Med det forbeholdet unnagjort vil jeg analysere målingen slik den er. Den er lagt ut i sin helhet på Finnmark Høyres nettsider.
Arbeiderpartiet går tilbake hele 9,4% siden forrige gang Høyre publiserte noe fra Finnmark 10. juni. Nasjonalt har Arbeiderpartiet falt 3,7% i samme tidsrom, hvis vi skal tro mitt glidende gjennomsnitt. Tilbakegangen koster partiet distriktsmandat nr. 2, og det er nå ett mandat til hver av de fire største partiene i Finnmark.
Mandatet snappes opp av Fremskrittspartiet, som tidligere har ligget an til å tape distriktsmandatet fra 2013 til Senterpartiet. Også her er utslagene kraftigere enn den nasjonale trenden: Frp går frem 4,2% i Finnmark, mot knappe 1% nasjonalt. Den reelle nasjonale trenden kan riktignok være noe kraftigere enn prognosen min har fanget opp, både for Ap og Frp.
Et annet parti med sterk fremgang sammenlignet med forrige måling er Venstre, som her oppnår 5,1%. Fremgangen kommer først og fremst av at Venstres oppslutning dengang, 2,5%, var mye lavere en andre målinger har antydet i vår. InFact målte f.eks Venstre til 5,3% i mai. Det nye er at Venstre bare er 1,2% bak SV. Det kan komme til få betydning for utjevningsmandatet. Den sterke trenden for SV nasjonalt lar nemlig vente på seg i Finnmark, eller kanskje det er riktigere å si at veksten var tatt ut allerede før resten av landet fulgte etter. 6,3% er et svakt resultat for partiet her i Finnmark, spesielt med tanke på at Venstre ligger så nær.
Senterpartiet oppnår her 14%. Da er de fjerde største parti, noe som kan vise seg å være skummelt i Finnmark i år. Tilbakegangen på 2% siden sist, er i tråd med nasjonale trender. Hvis Ap skulle berge andremandatet sitt, kan Sp i Finnmark bli avhengig av at partiet skal ha utjevningsmandater i kongeriket det hele tatt.
Høyres fremgang er 1,2% fra Respons' forrige måling, og 15,6% er temmelig likt det min prognose forventet av en Respons-måling fra før. Kristelig Folkeparti øker 1%, men i likhet med Venstre var partiet trolig målt for lavt i juni.
Man skulle kanskje tro at Aps sterke tilbakegang og Frps sterke fremgang betyr at mange tidligere Ap-velgere nå vil stemme Frp. Bakgrunnstallene støtter ikke en slik teori. Det er lite overgang mellom de to partiene. Arbeiderpartiets tilbakegang og SV's svake måling handler først og fremst om at ca 20% av disse partienes tidligere velgere nå er usikre på hva de skal stemme på. I tillegg har vi lekkasjen til Sp, som vi jo kjenner til fra det siste året i hele landet. Til sammenligning har 93% av Frps tidligere velgere bestemt seg, i tillegg til at de henter mange velgere fra Høyre. Senterpartiet henter nå ikke like mange tidligere velgere fra høyresiden som før, og det forklarer partiets tilbakegang.
Omtrent 20% av de Respons snakket med, stemte ikke ved forrige valg, men de som har bestemt seg er så få at det er vanskelig å finne noen signifikante trender der. Det måtte være at de heller stemmer Venstre enn Frp, men at de tre største partiene blant dem er Ap, Sp og Høyre.
Det har vært spekulert i om mange skifter side i dette valget i Finnmark. Av de som stemte sist har vi følgende tall: Arbeiderpartiet taper 7% av sine velgere til høyresiden, Sp 3% og SV 3%. Fra høyresiden går 12% av tidligere Høyrevelgere, 11% av Frp'ere, 25% av KrF'ere og 30% av Venstre-velgere over til venstresiden, da særlig til Sp. Noen av disse tallene er små og bør tas med en klype salt. En tendens vi ser andre steder i landet, at Venstre og MDG utveksler stemmer, kan ikke ses på denne målingen.
Den lokale leser er naturligvis særlig nysgjerrig på lokale forskjeller, og da spesielt eventuelle effekter av Sykehus-saken i Alta. De mest tydelige forskjellene på det Respons kaller Alta-området, Hammerfest-området og Øst-Finnmark er: Ap har 19% (!) i Alta og 40% i Hammerfest. Også SV gjør det svakt, 4%, i Alta, mens de 10% partiet har i resten av Finnmark må regnes som respektabelt. Frp har oppsiktsvekkende 28% i Alta mot henholdsvis 16% og 12% i de to andre distriktene. Venstre, som har 11% i Alta, er nesten ikke-eksisterende utenom (1-2%). At Venstre og Frp har en stor del av sine velgere i Alta, kjenner vi fra tidligere valg også. Venstre hadde for eksempel 12,4% i byen ved siste kommunevalg i 2015.
Det store spørsmålet er da om venstresidens nølere også er konsentrert i Alta, men dét sier Respons sin måling for Høyre ingen ting om.
RETTELSE. I bakgrunnstallene sies det at antallet usikre er 21% i Alta, 28% i Hammerfest og 16% i Øst-Finnmark.
