søndag 20. august 2017

MDGs potensielle utjevningsmandater

I forrige innlegg skrev jeg om Venstres potensielle utjevningsmandater, og det ville være rart å ikke skrive et tilsvarende innlegg om MDG. I prognosen min har de to partiene like stor oppslutning, selv om summen av fylkesprognoser for øyeblikket viser et noe større Venstre enn MDG.

Hvis MDG kommer over sperregrensen er det sannsynlig at de allerede har flere distriktsmandater enn de ligger inne med i min prognose i dag. En vekst på 0,3%, fordelt jevnt utover alle fylkene, vil utløse distriktsmandater i Akershus (Rasmus Hansson) og Hordaland (Arild Hermstad) i tillegg til Une Aina Bastholm i Oslo, som synes trygg allerede. For øyeblikket er det Høyre og Arbeiderpartiet som har siste mandat i disse fylkene. Respons Analyses måling for Høyre nylig kan til og med gi MDG håp om at Anna Serafima Svendsen Kvam tar distriktsmandat i Rogaland, for eksempel fra Fremskrittspartiet.

Da vil det gjenstå tre utjevningsmandater å fordele til MDG, og spørsmålet er hvilke fylker de eventuelt vil komme fra. I min mandatfordeling bruker jeg vanligvis restkoeffisienter basert på fylkesprognosene, men for å få realistiske hypoteser ut av dette må jeg justere fylkesprognosene opp slik at de samsvarer med en nasjonal oppslutning på 4%. Jeg legger altså til ca 0,3% og beregner restkoeffisienter ut fra dette tallet i hvert fylke.

MDGs høyeste restkoeffisient finner vi da i Oslo. Dette ville faktisk vært MDGs andre mandat fra hovedstaden, om ikke et annet parti, sannsynligvis KrF, hadde blitt tildelt dette utjevningsmandatet fra før. Dermed er det Gjertrud Berg i Sør-Trøndelag som ser ut til å ta første utjevningsmandat for MDG, såfremt MDG (nå 3,8%) blir større enn KrF (nå 2,4%) i fylket og SV tar distriktsmandat, slik det ser ut til. KrF må da hente dette utjevningsmandatet et annet sted.

MDGs neste på listen er Ståle Sørensen i Buskerud. Pussig nok ser det ut til at ingen andre partier har snappet opp dette utjevningsmandater før det blir MDGs tur, enten fordi partiene ikke skal ha utjevningsmandater i det hele tatt, eller fordi de allerede har blitt tildelt sin kvote. Arbeiderpartiet mister ett utjevningsmandat nettopp her siden flere partier over sperregrensen gjør at partiet ikke skal ha slikt.

Det siste utjevningsmandatet til MDG derimot, er det som blir til overs etter at alle andre partier har blitt tildelt alle sine, nemlig Sogn og Fjordane, og den heldige vinner av siste utjevningsmandat heter da Stein Faleide Malkenes som har rundt 1 500 stemmer i ryggen. Det er SV som har dette utjevningsmandater i prognosen for øyeblikket.

Foruten Arbeiderpartiet, som mister sitt utjevningsmandat i Buskerud til MDG, er det Høyre og Sp som må vike plassen for å MDGs tre mandater. Høyres i Hordaland kan bli erstattet av KrF, som tapte ett i Sør-Trøndelag, mens SV som tapte ett i Sogn og Fjordane kan overta Sps i Vestfold.

Det er klart at slike prognoser som dette er svært usikre, men det er interessant å prøve ut mulige utfall. Noen utjevningsmandater virker sikrere enn andre, men det er jo også slik at de utjevningsmandatene som ser aller sikrest ut, vil være nærmeste kandidater til distriktsmandater, og slike endringer vil ha betydning for en del andre utjevningsmandater.

lørdag 19. august 2017

Venstres potensielle utjevningsmandater

Venstre har etter Infacts landsdekkende måling for VG 3,7% i min prognose, og sperregrensen er uten tvil innenfor rekkevidde for partiet. Så langt er det slik at utjevnigsmandatene fordeles på alle de seks partiene som allerede er over sperregrensen, men hvis Venstre passerer 4%, vil det ikke bli noen utjevningsmandater til Arbeiderpartiet, Høyre eller Senterpartiet, og Fremskrittspartiet vil trolig miste ett av sine. Et Venstre over sperregrensen vil isolert sett forskyve blokkbalansen med tre mandater i favør høyresiden, men ha i mente at disse stemmene må komme et steds fra. I dagens prognose vil både de rødgrønne og Nydalen-partiene da ha 84 mandater, og vi vil ha Rødt og MDG på vippen.

Jeg forutsetter i dette tankeeksperimentet at Venstre, KrF og SV er over sperregrensen og MDG (og Rødt) er under.

I min prognose ligger Venstre nå inne med ett mandat i Oslo og ett i Akershus, men også i Hordaland kan partiet få distriktsmandat. Uansett ligger de godt an til utjevningsmandat i dette fylket, hvis distriktsmandatet skulle glippe.

Hvis Terje Breivik blir valgt inn fra Hordaland, mangler det fremdeles å fordele fire utjevningsmandater til Venstre. Her må vi tenke på at konkurrentene er kun de andre partiene som skal ha utjevningsmandater i det hele tatt, nemlig KrF, SV og Frp. Så i hvilke fylker kan Venstre hente sine utjevningsmandater?

Hvis vi rangerer Venstres kandidater etter restkoeffisient, er Jon Gunnes i Sør-Trøndelag neste på listen. For at Venstre skal få utjevningsmandat her, må SV beholde distriktsmandatet de ligger an til for øyeblikket. Ellers vil utjevningsmandatet i fylket tilfalle SV så lenge SV (nå 7,2%) er større enn Venstre (nå 4,8%). Terskelen for distriktsmandat er akkurat nå beregnet til 6,8%.

Neste er Venstres andre kandidat i Oslo. Her ligger det akkurat nå an til at KrF snapper til seg utjevningsmandatet rett for nesen til Ola Elvestuen, men marginene er veldig små, så her er det i praksis helt åpent.

I Møre og Romsdal ligner situasjonen på den i Sør-Trøndelag, men her er det Kristelig Folkeparti som må komme inn med distriktsmandat for at utjevningsmandatet skal kunne tilfalle Venstres Pål Farstad. KrF mangler i min prognose en promille, så det er helt uvisst hvordan det går.

Det er noe overraskende at Rogaland ikke er høyere opp på lista her, men Venstres Iselin Nybø ser ikke ut til å ha velgerne eller meningsmålingene på sin side. Det er nødvendig å bli større enn SV (3,6%) for at Venstre (2,6%) skal få utjevningsmandat i Rogaland.

I Buskerud derimot ligger forholdene godt til rette for at Rebekka Borsch vinner et utjevningsmandat. Venstre er større enn både SV og KrF i prognosen, og Frp har forlengst brukt opp sine utjevningsmandater på dette punktet.

Nå har vi kommet til riktig lave restkoeffisienter, og Venstre må innse at utjevningsmandatene i Nordland (SV), Akershus (Frp) og Vestfold (KrF) allerede er fordelt, men det er fremdeles åpning for Petter N. Toldnæs i Vest-Agder og Sveinung Rotevatn i Sogn og Fjordane. Disse utjevningsmandatene er imidlertid veldig usikre, og fordelingen i min hypotetiske prognose må tas med en klype salt.

Så stalltipset blir at Venstre i tillegg til distriktsmandatene i Oslo, Akershus og muligens Hordaland får utjevningsmandater i Sør-Trøndelag og Buskerud, og at de to siste kan komme fra Vest-Agder og Sogn og Fjordane. Vel å merke hvis Venstre kommer over sperregrensen.

Neste gang skal jeg ta for meg MDG.

fredag 18. august 2017

Utjevningsmandater, styringstillegg og sperregrense

Ved Stortingsvalget i 2013 fikk alle partier over sperregrensen utjevningsmandater, med unntak av Fremskrittspartiet. Hvorfor? Fordi da de 150 distriktsmandatene var fordelt, hadde Fremskrittspartiet med sine 16,2% av stemmene allerede vunnet 29 av dem. De hadde da 17,1% av hele Stortinget og var allerede såpass overrepresentert at alle de seks andre partiene stilte foran Frp i køen når utjevningsmandatene skulle fordeles. Etter at utjevningsmandatene var fordelt var Frp ikke lenger mer overrepresentert enn de andre partiene over sperregrensen.

Flere ting påvirker muligheten for at partier kan bli overrepresenterte til tross for utjevningsmandatene. Det er blant annet en sammenheng mellom antallet såkalte "bortkastede stemmer" og distriktsmandatenes relative verdi. I 2013 var det ikke bare Frp, alle andre partier over sperregrensen hadde også en høyere andel av mandatene enn av stemmene. Det var naturligvis fordi partier under sperregrensen var underrepresenterte eller ikke representerte i det hele tatt. MDG og de andre partiene under sperregrensen fikk i 2013 9,2% av stemmene, mens MDGs ene mandat utgjorde bare 0,6% av Stortinget. I snitt fikk de sju store partiene dermed en betydelig bonus ved å komme over sperregrensen.

I år er det gode muligheter for at MDG kommer over sperregrensen og at Venstre berger seg de og. Hvis vi får åtte partier over 4%, vil disse partiene trolig få over 95% av stemmene til sammen. Da er det ikke mange bortkastede stemmer igjen, og det blir viktigere å kapre mange distriktsmandater. Da blir det nemlig skarpere konkurranse om utjevning. Men hvilke partier kan håpe på overdrevent mange distriktsmandater, og hva påvirker muligheten til å bli overrepresenterte ved hjelp av distriktsmandater alene?

For det første er det en aldri så liten fordel å være et stort parti i fylker med få mandater. Største parti i Sogn og Fjordane kan i år oppleve å få to av de tre distriktsmandatene med under en tredjedel av stemmene bak seg. I slike fylker er det mange bortkastede stemmer, så de stemmene som ikke er bortkastede er mye verd. De ti minste fylkene har til sammen 47 distriktsmandater, og 42 av dem (89 prosent) tilfalt Ap, Høyre eller Frp i 2013. Jeg har ikke regnet på stemmeandelene i disse fylkene spesielt, men på landsbasis hadde disse tre partiene 74% av stemmene. En beslektet faktor er om partiet gjør det skarpt i fylker med stort areal. Slike fylker er etter valgloven overrepresenterte med hensikt. I praksis påvirker dette bare Finnmark i noen stor grad. Uansett dreier jo dette seg først og fremst om fylker med lite folketall og dermed få mandater, så dette henger sammen med det første her, men blir Senterpartiet stort nok, kan denne såkalte "reinsdyrparagrafen" være en aldri så liten fordel for dem generelt.

Det tredje trikset for å bli overrepresentert er likevel det viktigste: Det er lurt å være et stort parti i det hele tatt. Dette kommer av det såkalte styringstillegget, som skaper en ekstra terskel for at små partier skal vinne distriktsmandater. Jeg har skrevet litt rundt dette i innlegget om Sainte-Laguë og lokale "sperregrenser", og skal ikke gjenta det her. Det som er litt tankevekkende er at styringstillegget ved dette valget kan bidra til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet blir overrepresenterte allerede før utjevningsmandatene fordeles.

I min prognose av i dag har de rødgrønne 86 mandater til sammen. 74 av disse er Aps og Sps distriktsmandater. Takket være utjevning vil SV få sin proporsjonale del, minst sju mandater, såfremt de kommer over sperregrensen. SVs distriktmandater er dermed ikke så viktige. Men dette betyr at hvis Arbeiderpartiet og Senterpartiet kaprer fire distriktsmandater til, vil vi ha et garantert rødgrønt flertall allerede før utjevningsmandatene fordeles. Da vil all verdens vippepunktberegninger være irrelevante. Tre slike muligheter kan være at Senterpartiet tar mandat fra Høyre i Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane, og at Arbeiderpartiet blir større enn Høyre i Oslo.

Her kan høyresiden oppdage at de har en vegg å stange i.

torsdag 17. august 2017

Nytt håp for Venstre i Akershus

Akershus er et viktig fylke for Venstre. Det er ett av de tre fylkene hvor partier under sperregrensen kan gjøre seg håp om å kapre distriktsmandater, og det var også et godt fylke for Venstre ved forrige stortingsvalg. Dessuten er det naturligvis mange stemmer å vinne der. Så langt i år har det sett mørkt ut for partiet. Alle målinger fra Akershus har vist nivåer under fire prosent, og da er det vanskelig å tro de er over sperregrensen nasjonalt. Venstre har råd til å tape 30 000 stemmer ved dette valget, og hvis de taper 10-15000 i Oslo og Akershus alene er det et dårlig tegn.

Dagens måling utført av InFact for tre lokalaviser gir Venstre nytt håp. Med nesten fem prosent av stemmene er Abid Raja inne med god margin, samtidig som det bærer bud om at sperregrensen kanskje ikke er så langt unna nasjonalt heller.

Det andre av småpartiene som drømmer om distriktsmandat i Akershus, Miljøpartiet De Grønne, er også inne med mandat på denne målingen, men i min prognose er de foreløpig såvidt uten. Marginene er så små at det i praksis må regnes som et helt åpent spørsmål. Det er Fremskrittspartiet og Høyre som ligger an til å måtte gi fra seg distriktsmandater hvis MDG og Venstre kommer inn fra Akershus.

Min prognose for oppslutning om partiene nasjonalt er et glidende snitt av nasjonale målinger. Her har både Venstre og MDG for tiden 3,6%. Men summen av fylkesprognosene gir Venstre 3,9% og summen av fylkesprognoser uten justering for "House Effect" har Venstre oppe på 4,1%. Jeg har nå fremdeles mest tro på snitt av nasjonale målinger, som er flere og kommer mer jevnlig, men det er verd å nevne i forbindelse med målingen fra Akershus i dag.

Det er kanskje på tide å begynne å spekulere i hvor Venstre kan ta utjevningsmandater. Et Venstre over sperregrensen vil sannsynligvis ha distriktsmandater i Oslo, Akershus og Hordaland, og skal da ha fire utjevningsmandater i tillegg, kanskje fem. Hvilke partier kan miste disse, og hvor? Følg med i neste innlegg. Eller kanskje det etter der igjen.

Alle små partier vokser

Det er i år fem partier som slåss mot sperregrensen. Jeg laget en graf som viser utviklingen for disse partiene fra våren 2016 og til i dag.

Merk at de siste tallene alltid er de minst sikre, men vi har nå seks nasjonale målinger fra august, så det begynner å gi mening å konkludere igjen.