fredag 3. august 2018

En ikke-sosialistisk strategi for Senterpartiet i 2019

Se også kartet til dette innlegget!

Venstresiden gjorde det meget skarpt i forrige kommunevalg. Spesielt vant Arbeiderpartiet en lang rekke ordførerverv, og også for Senterpartiet var fremgangen allerede da merkbar. Siden dengang har Ap falt betydelig. Av 33% i 2015 har Ap omtrent 23-24% igjen, hvis vi skal tro meningsmålingene. Sp derimot, har fortsatt fremgangen. De fikk 8,5% i 2015, økte til 10,3% i 2017, og det er omtrent nivået de har fremdeles. Hvis dette holder seg til lokalvalgene neste år, vil vi se en dramatisk forskyvning i maktbalansen mellom Sp og Ap, spesielt i distriktene, hvor Sp har sine fleste velgere. I store deler av landet oppnådde Sp alt fra 25% til oppunder 50% i 2017.

Dette er bakgrunnen for flere innlegg på pollofpolls.no, der Johan Giertsen spekulerer i om ikke Senterpartiet vil være tjent med å se seg selv som det største ikke-sosialistiske partiet, og orientere seg mot høyresiden. Tanken er nærmere beskrevet blant annet i artikkelen "Kommunevalget: Høyre + Sp = Sant?".

Giertsen har bedt meg identifisere de kommunene hvor høyresiden kan tenkes å ville tilby Senterpartiet ordfører i bytte for samarbeid. Vi snakket litt om det og kom frem til noen enkle kriterier. Siden vi ikke har valgresultatene fra 2019 før om et drøyt år, må vi ta utgangspunkt i tallene fra stortingsvalget 2017. Vi leter altså etter kommuner hvor:

  1. Senterpartiet er på vippen. Det vil si at verken partiene til høyre eller venstre for Sp hadde flertall i 2017. Jeg har tillatt meg selv å operere med en margin på 2% her.
  2. Senterpartiet var største ikke-sosialistiske parti i 2017. Her også bruker jeg 2% margin, slik at om Senterpartiet var inntil 2% mindre enn f.eks Høyre, tar jeg kommunen med.
  3. Senterpartiet stilte liste i 2015. For at oppslutningen fra 2017 skal kunne si noe om potensialet i 2019, må det i alle fall eksistere et levende Senterparti lokalt.
  4. Arbeiderpartiet har ordfører. Poenget med et slikt samarbeid må være for høyresiden å bli kvitt en Ap-ordfører.
  5. Senterpartiet har realistisk sjanse til å bli større enn Arbeiderpartiet. Giertsen mener disse kommunene er de mest interessante, fordi det øker muligheten for at Ap og Sp ikke blir enige. Gitt Arbeiderpartiets tilbakegang siden valget i fjor, har jeg merket meg alle kommuner der Sp hadde mer enn 80% av Aps oppslutning i 2017. Da kan vi kanskje tenke oss at de er på skuddhold.
I oversikten under vil jeg omtale også kommuner som ikke møter alle kriteriene, der jeg mener det er interessant. Spesielt kriterium nr 5 kan man diskutere verdien av: Hvis Senterpartiet er største ikke-sosialistiske parti, men mindre enn Ap, vil et samarbeid mot høyre trolig være deres eneste mulighet til å få ordfører.

En ting som kompliserer bildet er de nye, sammenslåtte kommunene. Siden kun en av disse (Færder, som er uinteressant i denne sammenhengen) har gjennomført lokale valg ennå, er det heller ingen valgte ordførere å erstatte, verken fra Ap eller andre partier. Som vi skal se er det ganske mange av de nye kommunene som er gode kandidater for Giertsens foreslåtte strategi, og jeg har tatt med disse også, uavhengig av hvilke partier som hadde ordfører i de gamle. De fleste av dem slås sammen i 2020, men valget i 2019 gjelder likevel de nye kommunene.

La oss først se på de kommunene som er uberørt av sammenslåinger. De første to forutsetningene er møtt i 176 av dem, med til sammen 713 000 innbyggere i 2018. Dette er altså alle kommuner der Sp var på vippen i 2017 og største ikke-sosialistiske parti, begge deler med et visst slingringsmonn. Som man forstår er det mange små kommuner blant disse. Av disse har Ap ordfører i 87 kommuner, med tilsammen 441 000 innbyggere. Senterpartiets oppslutning var mer enn 80% av Arbeiderpartiets i 50 av disse 87, hvorav de stilte liste i 44 kommuner i 2015.

Sp var dessuten på vippen og største ikke-sosialistiske parti i 14 av de nye kommunene i 2017. Disse har til sammen 189 000 innbyggere i 2018. De 14 er sammenslått av 36 gamle kommuner, og de 36 ordførerne fordelte seg slik i 2015: Ap (17), Sp (10), H (5), V (2), KrF (1) og Felleslista for bygdeutvikling, i Agdenes (1).

Vi står altså igjen med 101 gamle og nye kommuner, med til sammen 630 000 innbyggere, som helt eller delvis møter de fem kriteriene nevnt over. I lista under har jeg satt kommunenavnet i fet skrift dersom Sp var større eller nesten jevnstore med Ap i 2017, og kommentert om Ap var størst av dem i 2015. Kommunenavnet står i kursiv dersom Sp ikke stilte egen liste i 2015. Nye sammenslåtte kommuner står med store bokstaver, og med de gamle kommunenes ordførerpartier i parentes.

  1. Marker
  2. Skiptvedt. Ap størst i 2015
  3. Rakkestad. Ap størst i 2015
  4. AURSKOG-HØLAND (Ap, KrF)
  5. Ringsaker
  6. Løten
  7. Stange
  8. Nord-Odal
  9. Sør-Odal
  10. Eidskog
  11. Stor-Elvdal. Her stilte "Bygdelista, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet"
  12. Rendalen. Ap størst i 2015
  13. Alvdal. Ap størst i 2015
  14. Folldal. Ap størst i 2015
  15. Vågå. Ap størst i 2015
  16. Nord-Fron
  17. Sel
  18. Ringebu. Ap størst i 2015
  19. Øyer
  20. Gausdal. Ap størst i 2015
  21. Østre Toten
  22. Vestre Toten
  23. Søndre Land
  24. Etnedal
  25. Nord-Aurdal
  26. Øystre Slidre. Ap størst i 2015
  27. Vang
  28. Ål. Ap størst i 2015
  29. Krødsherad. Her stilte "Tverrpolitisk Bygdeliste"
  30. Nome
  31. MIDT-TELEMARK (V, Ap)
  32. Hjartdal. Ap størst i 2015
  33. Seljord. Ap størst i 2015
  34. Kviteseid. Ap størst i 2015
  35. Nissedal. Ap størst i 2015
  36. Fyresdal. Ap størst i 2015
  37. Gjerstad
  38. Åmli
  39. Valle. Ap størst i 2015
  40. Utsira. Her stilte to bygdelister i 2015, ordføreren er Ap-medlem
  41. ULLENSVANG (Ap, Sp 2 ). Ap størst i 2015
  42. VOSS (Ap, V). Ap størst i 2015
  43. Vaksdal
  44. Høyanger
  45. SOGNDAL (Ap 3). Ap størst i 2015
  46. SUNNFJORD (H 2, Ap 2). Ap størst i 2015
  47. VOLDA (Ap, H). Ap størst i 2015
  48. FJORD (Sp, Ap)
  49. Tingvoll. Ap størst i 2015
  50. Sunndal
  51. Kristiansund. Ingen blokk hadde flertall i 2017, på grunn av Nordmørslista.
  52. Surnadal. Ap størst i 2015
  53. Smøla. Ap størst i 2015
  54. HEIM (Sp 2)
  55. INDRE FOSEN (H 2). Ap størst i 2015
  56. ÅFJORD (Ap, H). Ap størst i 2015
  57. Osen. Ap størst i 2015
  58. Oppdal. Ap størst i 2015
  59. Rennebu. Ap størst i 2015
  60. ORKLAND (Sp, Ap 2, Lokal liste).
  61. Selbu. Her stilte "Fellesliste SP, KrF og Venstre"
  62. Levanger
  63. Verdal
  64. STEINKJER (Sp, Ap)
  65. Snåsa. Ap størst i 2015
  66. Lierne. Ap størst i 2015
  67. Grong. Ap størst i 2015
  68. NAMSOS (Ap, Sp 2)
  69. NÆRØYSUND (Sp, Ap). Ap størst i 2015
  70. Bindal. Ap størst i 2015
  71. Sømna
  72. Brønnøy
  73. Vega. Ap størst i 2015
  74. Herøy
  75. Alstahaug
  76. Leirfjord. Ap størst i 2015
  77. Vefsn
  78. Grane
  79. Dønna. Her stilte "Fellesliste for Senterpartiet og Kystpartiet"
  80. Nesna. Ap størst i 2015
  81. Meløy
  82. Gildeskål. Ap størst i 2015
  83. Sørfold
  84. Lødingen. Sp stilte ikke liste i 2015
  85. Røst. Her stilte to lokale lister. Ordføreren er Ap-medlem
  86. Flakstad
  87. Vestvågøy. Ap størst i 2015
  88. Hadsel. Ap størst i 2015
  89. Øksnes. Ap størst i 2015
  90. Sortland. Ap størst i 2015
  91. Kvæfjord
  92. Gratangen
  93. Målselv. Ap størst i 2015
  94. Sørreisa. Ap størst i 2015
  95. Dyrøy. Ap størst i 2015
  96. Nordreisa. Ap størst i 2015
  97. Kautokeino. Sp stilte riktignok liste, men hadde liten oppslutning i 2015. Ap størst i 2015
  98. Hasvik
  99. Karasjok. Ap størst i 2015
  100. Lebesby. Her stilte "Lebesby Tverrpolitiske liste"
  101. Tana

Det er verd å merke seg at en del av disse kommunene tross alt er ganske store. Ringsaker er aller størst, med nesten 35 000 innbyggere, og 20 kommuner til på denne listen har mer enn 10 000 innbyggere.

Jeg skal ikke mene så mye om realismen i den beskrevne strategien. Det som taler mot er at Senterpartiet trolig kan knytte sin fremgang til motstand mot regionreformen, og at Høyre for mange av velgerne er selve reformpartiet de har stemt mot. Det som taler for er at Senterpartiet i omtrent halvparten av disse kommunene kan gå fra å være nest største rødgrønne parti til å være største ikke-sosialistiske parti. Spørsmålet er om de taper velgere på å assosieres med høyresiden.