Pollofpolls melder at snittet av målinger fra mai 2018 gir et overtak 90-79 i favør høyresiden. Den observante leser vil legge merke til at de borgerlige har marginene på sin side: Både Venstre og Kristelig Folkeparti har 4,0%. Når jeg er litt skeptisk til om begge er over sperregrensen er det av en annen grunn.
At begge sentrumspartiene oppnår 4,0% skyldes først og fremst én avvikende måling for hver av de to partiene: Ipsos målte Venstre til hele 5,9%, mens Opinion målte KrF til 5,5%. Fem av åtte institutter har hvert av partiene under sperregrensen på sin siste måling, og jeg vil se at dette fordeler seg jevnere før jeg tror helt på at de likevel ligger over. Men hvordan skal vi oversette dette resonnementet til noe som er målbart?
Jeg mener man bør holde et øye med median av målinger. Det er ikke til å unngå at det vil være enkeltmålinger som viser helt andre tall enn trenden, men de ulike målingene forventes å klynge seg rundt et tall som ligger nær virkeligheten. Enkelttall langt unna medianen bør tas med en klype salt. Dette gjelder spesielt for de små partiene, der feilmarginen kan være stor sammenlignet med den virkelige oppslutningen. For et parti med 4% er feilmarginen ca 30% av oppslutningen på en vanlig måling.
Median for både KrFs og Venstres vedkommende er 3,9% på siste måling fra alle instituttene, og hvis det tallet er riktigere er begge altså under sperregrensen.
Venstresiden har nok likevel ikke flertall: Rødt, som trolig var over sperregrensen i april, falt like trolig under sperregrensen igjen i mai. Snittet er 3,7% og medianen 3,5%. Sperregrensen er innenfor feilmarginen, men bare såvidt.
Da står vi igjen med fem partier over sperregrensen. Snittet for de rødgrønne er 42,0% (median: 41,5%), og for Høyre + Frp 41,7% (41,5%). Slik sett ligger de helt likt. Høyresidens overtak ligger i at Venstre og KrF trolig kan vinne flere distriktsmandater i et valg (5 sist mot R og MDGs 2), sperregrense eller ei. Dessuten har de en noe eldre velgermasse, som vanligvis betyr høyere fremmøte. Ungdommens latskap spilte trolig en avgjørende rolle i Brexit-avstemningen og i presidentvalget i USA, og forklarer kanskje også Rødts og MDGs overraskende svake stortingsvalg i 2017.
Det som i alle fall er sikkert, er at stillingen skarve 39 måneder før neste stortingsvalg er helt jevn, og at vi har tre, kanskje fire partier som kjemper mot sperregrensen.
(En tidligere versjon av denne artikkelen påsto at Venstre i virkeligheten hadde et snitt på 3,99%, og altså var under sperregrensa. Dette var en beklagelig regnefeil. Venstres snitt er 4,00 og KrFs 4,03% såvidt jeg kan se. Andre tall er også justert marginalt nå.)
