Vanligvis betyr tilbakegang for Arbeiderpartiets en styrkelse av høyresiden. Relativt gjør den nok det nå også, de rødgrønnes forsprang på Nydalen-partiene som var 3,5% i mai, er nå spist opp og vel så det. Høyresides vekst er imidlertid noe puslete sett for seg. La meg lesse et vognlass med tall over den akk så velvillige leser:
Høyresiden har noen grunnleggende problemer. Det første, som jo har fått mye oppmerksomhet, er at Venstre er under sperregrensen. Selv om Nydalen-partiene samlet er større enn de rødgrønne, ligger de derfor etter i mandattall. Det andre problemet er at MDG nå ser ut til å være over sperregrensen. Dette er naturligvis et problem for begge blokkene, men den rådende oppfatning er enn så lenge at MDG foretrekker Støre fremfor Solberg. Det er ekstremt vanskelig å unngå at MDG kommer på vippen hvis de har over 4%. Prognosene akkurat nå tyder faktisk på at de trolig vil komme på vippen utelukkende ved hjelp av distriktsmandatene sine.
Ap og Sp har tapt fire prosentpoeng siden mai, men høyresiden har likevel bare vokst ett prosentpoeng, og de tre blå over sperregrensen bare 0,7%. Hovedsaklig lekker de to partiene altså mot venstre. De "tre radikale", SV, MDG og Rødt har en samlet vekst siden valget i 2013 på hele 4,6%, og 2,9% av dette har kommet bare de tre siste månedene.
Dette kan naturligvis representere en mulighet for høyresiden. Hvis Venstre kommer over sperregrensen og MDG under, vil det være over 200 000 "bortkastede" stemmer på venstresiden. Det er jo et nyttig forsprang å ta med seg. I dag ser det ut til at Rødts knappe 90 000 stemmer mer enn oppveies av Venstres 110 000. Balansen mellom partiene over sperregrensen er 49,2% vs 41,9%.
Men alt dette kan jo endre seg, og for høyresiden er den fordelaktige balansen mellom de tradisjonelle blokkene det beste håpet de har.
